• 31.12.2016 kl. 12:32

Tilbakeblikk på 2016



2016 har gått fort, men samtidig virker det som evigheter siden det var 2017. Jeg lever veldig med synet på hvert år som hvert kapittel i livet mitt. Noen kapitler er romanpreget andre spennende krimnoveller. (Bare uten noe mord eller kidnappinger, så klart!)

2016 har vært et skikkelig bra kapittel. Men, i dette innlegget skal jeg ikke fokusere så mye på hva som har skjedd i mitt liv. Jeg skal verken remse opp oppstart av Radix, tur til Maldivene og Tyskland, tattoveringsbygging eller utallige festligheter. Nei, jeg tenkte å fokusere litt på hva som har preget året 2016, sån generelt.

 

DETTE PREGET VÅRT 2016:


Leonardo DiCaprio vinner endelig Oscar
Etter så mange store roller og så mange nominasjoner har alltid DiCaprio sluppet unna oscar-takketaler. Det har nå til og med blitt en "meme" (morsomhet som trender) på internett. Alle ler av hvordan The Academy har sett bort fra Leonardo år etter år. Endelig vinner han en statuett etter fantastisk innsats i filmen The Revenant. Som forøvrig også har med norske Kristoffer Joner i noen få klipp. 


David Bowie dør
En superstjerne på ikonhimmelen. Men en artist jeg egentlig ikke hadde noe forhold til, før nå. Plutselig blir musikken svært aktuell, som den ofte blir når artister dør, og jeg, i likhet med andre, finner interesse i musikken til Bowie.


Vi tar turen innom Jupiter
Et lite romfartøy, rettere sagt en romsonde, fra NASA, tar turen innom  planeten Jupiter. Den 5.planeten fra sola. 
... Ja jeg vet, det var nok kulere i 1969 å si at vi hadde første mann på månen...


Kjærlighet og terror for LHBT-miljøet
Det kan starte fint da kirken i April, endelig, sier at de ikke kan nekte noen av samme kjønn å gifte seg i kirken. Det skaper såklart litt debatt i småsamfunnene og noen prester går av yrkene sine. Flere skriver seg ut av kirken (og snart er det vell ikke noen igjen?). I det Pride skal holdes i Oslo, en festival som hyller kjærlighet mellom alle mennesker, skjer det et terrorangrep i Orlando på et LHBT-Klubb (Lesbisk, Homofil, Bifil, Transseksuell). 66 mennesker mister livet da en mann går amokk med våpen på nattklubben. Det hele ryster hele vesten, deriblant Norge, som straks skal få rekordmange besøkstall under sin festival.


Parisavtalen signeres
Miljø er i 2016 like aktuelt som det var for 10 år siden.  22.April skriver 175 land under på klimaavtalen, også kalt Parisavtalen.

Britney Spears viser seg som for gammel for industrien
Året starter først ved at Bruno Mars og Beyonce imponerte til rekordjubel og høye youtube-klikk av sitt pauseinnslag på årets SuperBowl. Deriblant med fremføring av Bruno Mars' Uptown Funk (2014, og fremdeles ikke lei!) og Beyonces nyere hit Formation (Okeeey ladies now let us get in formation!). Senere holdes MTV Video Award hvor hele kvelden skal vise seg å handle om showets siste opptreden: Britney Spears. Godjenta fra 90-tallet som klarte å holde seg på hitlistene ut 10-tallet skal nå gjøre come back, noe som hauses opp gjennom den lange prisutdelingen. Dårlig timing blir det dog for Britney - som skal følge etter Beyonce som selvklart imponerer grenseløst i nummeret før henne. For det er ikke noe hjelp når "pop-prinsessen" lipsynger og danser på samme keitete og barnslige måte som hun gjorde 15 år tilbake. Det gjør vondt å se på. Man blir rød av flause. Men har blitt kilden til underholdning blant oss "mennesklige".


Pen-Pineapple-Apple-Pen
For noen år siden var det Gangnam style og What does the Fox say. I år har årets youtube meme vært japanske "Pen-Pineapple-Apple-Pen". Det er som alltid helt absurd, men blitt veldig morsomt! Link


Velvour og 90-talls moten florerer
Endelig kommer velvour tilbake på moten. Stoffet hadde en storhetstid på slutten av 90-tallet og på høstsemesteret av 2016 kommer det tilbake for fult i butikkene. Sammen med andre 90-talls trender som chokers (halskjede som er helt tett til halsen), silkestoff, kreppet skjørt og bukser - gjerne med syttitals bukseslengen og high waist (høyt liv). I overgangen fra 2015 til 2016 startet den høye halsen og åpne skuldre å stikke seg frem i butikkene, og det gjør det frem til overgangen av 2017. 


Storbritannia viser at de har de mest idiotiske stemmene - helt til Donald Trump vinner det Amerikanske president-valget.
Brexit skjer: Storbritannia stemmer seg ut av EU og resten av Europa rister på hodene over naivt valg. Ikke lenge etter holdes flere underskriftskampanjer om nytt valg ettersom så mange angrer stemmeseddelen sin. Men Storbritannia slipper snart unna stygge blikk. Hele verden vrir og vender nemlig på seg i fortvilelse når Donald Trump vinner presidentvalget. Ut skal favoritten, Barack Obama, gå, og inn på dørmattene slenger Norske aviser overskriftene "Good Night America".  Det er på folkemunnen og alle bekymrer seg for hva som nå skjer med handelsveiene til Kina og enda mer: Putin's hemmelige planer.  Dan, Dan, Dan!


Mermaids and Unicorns tar over jorda
Såkalt mermaid-farge (sølvaktiv med oljespill som gir gjenskinn i alle regnbuens farger, gjerne kombinert med pastell rosa og pastell blå) er å se på klær, vesker, sko, skrivebøker og alt annet. Det samme gjelder emojis (smilyer fra smart-telefoner og sosiale medier), spesielt har enhjørningen fått mye fokus i det siste. Både på klær, i kunst og som tattoveringer.


Ari Behn blir singel
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, jeg synes Ari er dødskul jeg! Og nå er han altså singel etter at det ble kunngjort at (tidligere prinsesse) Martha og hennes mann Ari Behn skal skilles.


Prince dør
Om det har noe sammenheng med Ari Behn som blir singel vet vi riktig nok ikke - men faktum er at det store ikonet Prince, dør, i en alder av bare 57år.

Nye videotriks for rastløst publikum
Youtube videoer blir stadig med mer "action". Emojis og lydeffekter får stadig større spillerom i disse. Facebook florerer av videoer som inneholder nesten mer tekst enn ord slik at publikum som skroller forbi auto-playen i sin feed -  skal se så mye som mulig og bli opptatt av videoen. Til og med aviser som VG og Dagbladet følger trenden på sine videoer i håp om flere seere når videoer repostes via sosiale medier.

Nintendo slipper nostalgi-konsoll
En miniutgave av gamle Nintendo slippes. Maskinen er forminsket til en håndfull og inneholder alle de gamle spillene fra 80/90-tallet. Konsollen blir fort utsolgt og kan lenge bare selges på svartebørsen for en høy sum.


Alle gjør Dab og fremdeles litt Nay Nay
En dansebevegelse som dukker opp over alt for å markere at man er en vinner, en mester eller bare er fryktelig cooool. Å danse til Watch me Whip, Whip, Watch me Nay Nay skjer fremdeles etter at det slo igjennom i 2015. 


Nick Cave slipper dokumentarfilm på felles kinotid verden over
Australske artist og komponist Nick Cave sørger over tap over sin egen sønn og spiller inn et nytt album. I den anledning er dokumentarskaper med han i studio og i hverdagen hans for å lage en slående vakker film om den vanskelig kamp mot sorg. Dokumentarfilmen vises på utvalgte kinoer verden over, på samme dato og tid, i bare en visning. Deriblant i Oslo, hvor billettene selges raskt ut. Den store suksessen gjør at filmen sendes på nytt i samme stil noen måneder senere.


Skandinavias Top Model skaper debatt
Tv-Seriens fokus på "formfulle modeller" skaper stygge setninger i norske medier om slanke mennesker og sosiale medier florerer dette året med et nytt fokuspunkt: Vi er lei av å bli satt i bås. Et problem forandres ikke ved å mobbe eller trakkasere det motsetninger.


Michael Moore invaderer Norge
I sin nyeste dokumentarfilm "Where to invade next" besøker han nok en gang, blant annet, Norge. I Europa besøker han ulike land for å trekke inn positive sider ved våre land - som USA kan lære av. I Norge er det rettssystemet som får ros, samt våre evner til å rehabilitere våre kriminelle i landet. 

 


Slik er min 2016-vegg




Instagram kopierer SnapChat
Mens "snapp" holder seg til å utvikle flere ansiktsfiltere og får hele verden til å le av "face swap" (bytte ansikt) går bildetjenesten Instagram inn med en snap-kopi. Ved å lansere "Din Historie" kan brukerene poste en "My Story" på lik linje som SnapChat - jeg, for en, elsker det!


Kim Kardashian blir ranet og Sophie Elise gir ut bok
Superblogger Sophie Elise fra Harstad har oppnådd mer oppmerksomhet enn noen gang. Hun blir stadig mer anerkjent som en samfunnskritiker, forbilde og banebryter. Nå gir hun også ut en bok, Forbilde, som oppnår høye salgstall. Kim Kardashian, også kjent for å være sosial medie dronning, og svært aktuell i mediebildet til en hver tid, blir ranet på et hotell i europa. 


Musikalen Hamilton gjør historisk rekord på Tony Awards
Med hele 11 pokaler av 16 nominasjoner stikker musikalen av med både heder, ære og rekord for antall nominasjoner. Musikalens bok, manus og bok er skrevet av hovedrolle innhaver Lin-Manuel Miranda, et multitalent som har skapt musikalen om den historiske figuren Alexander Hamilton. Dette er den første musikalen med fokus på rap og Hip Hop som formidlingsmetode fremfor sopransang og tunge ballader. 


VR-teknologien kommer til stua
Lenge har VR-teknologien (hvor du kan ta på deg headset og briller for å føle du er i en annen verden, med lyd og video som "beveger" seg etter dine bevegelser) vært forbeholdt svært få. Nå kommer VR-brillene som du kan koble til mobil og som tilhører konsollene. Noen par tusenlapper skal til for at du kan ta på deg den relativt store hjelmen og spille med en helt ny type innlevelse.


Ghostbusters gjør comeback
Like flaut som Britneys comeback-opptreden....


Flyktningdebatt florerer
Det pågikk i fjor som i år.


Apple provoserer med nye iPhone 7
Lansering av nytt produkt fra Apple er alltid like spennende og varene selges raskt ut. Men i kjent stil skal alltid Apple fokusere på at sine produkter bare skal harmonere med andre produkter fra dem. Når nye iPhone 7 kommer er det ikke lengre vanlig jack-kabel for headset og musikkanlegg. Inngangen er derimot helt annerledes. Identisk, og i samme utgang, som mobillader. 


Jon Almaas slutter i Nytt på Nytt
Etter å ha vært programleder i fredagsprogrammet som gjør moro ut av nyheter siden 1999, slutter Almaas i programmet. Inn skal komiker Bård Tufte Johanson komme. Det virker som at de fleste egentlig heller bryr seg om hva som skjer i ungdomsserien  Skam (som også sees av voksne).

Grafisk videoeffekt på scenen blir stadig større
Det er noen år siden Beyonce revolusjonerte bruken av grafisk effekt gjennom koreografert video på scenen. Etter at også svenskene gjorde det samme i Melodi Grand Prix (Eurovision) i fjor ble det enda mer grafiske effekter i årets finale i Sverige. Også andre artister tar stadig mer og mer bruk av effekten, samt at en del koreografer begynner å leke seg med dans i samspill med video. 


Filmer som definerer mitt 2016:
The Arrival - En litt mer intelligent versjon av "hva om romvesner plutselig kom til jorda".
Suicide Squad - Superskurker som må arbeide sammen for the good side. Blant annet med Lared Leto som The Joker.
La La Land - En deilig hyllest til den glamorøse og romantiske Hollywood.
Zootopia - Animasjonsfilm fra Disney som danket ut alle andre animasjonsfilmer jeg har sett. 
Nick Cave sin nye dokumentarfilm om tiden etter sin sønns død og innspilling av nytt album
Kongens Nei - Norsk film om den norske kongefamilie under andre verdenskrig
Pyromanen - Fryktelig dårlig film, men er en norsk film med sann historie om hendelser fra der jeg kommer fra


Serier som definerer mitt 2016:
The Crown - Dramatisert biografi om dronning Elisabeth.
The People vs OJ Simpson - Dramatisert serie om rettsaken fra 90-tallet til OJ Simpson.
West World - Om en fornøyelsespark hvor rike kan flykte inn i eventyrverden inkludert av 90% mennesklige roboter - eller er de 100%? 
Siste sesong av Orange is The New Black, Big Bang Theory, Modern Family, Black Mirror og Amercian Horror Story


Musikk som definerer mitt 2016:
Generelt har EDM preget musikkåret stort. Noen hits fra dette året:
Sucker for Pain og Gangster - soundtrack fra Suicide Squad-filmene
Let me Love you - Encore
Side to Side - Ariana Grande
Cold Water - Major Lazer & Justin Bieber
This is what you came for - Calvin Harris & Rihanna
Formation - Beyoncè
Rockin' - The Weekend
Nick Cave sitt nye album
Panda - Desiigner
Call on Me - Starley
Cheap Thrills - Sia

  • 29.12.2016 kl. 16:49

Jul i Spikersuppa


Noen av oss i Radix tok turen ut i vinterkulda for å høste julestemning.
Vi storkoste oss skikkelig med ekte julestemning i Spikersuppa i Oslo!
Både med pariserhjul, søtsaker og skøyting.

  • 19.12.2016 kl. 13:35

På Musikkvideo shoot



I går, søndag, var det duket for ny videinnspilling til musikkvideo. Da min tidligere show-kollega Evalyne skulle gi ut en låt spurte hun om jeg kunne bidra med dans til videoen sin.

Ettersom jeg kjenner Evalyne fra før så sa jeg at jeg kunne hjelpe henne med litt freestyling så lenge hun fant noen andre dansere som passet bedre til hennes private budgett. Det syntes hun hørtes veldig bra ut og vi dro dermed tre dansere, kamerateam, skuespillere og artist til Asker for innspilling. 

Evalyne produseres utenfor landegrensen og sangen synges derfor på Swahili. Rytmen er dermed nærmere reggeaton og dancehall, enn annet. Så den var veldig catchy og dermed lett å leke seg med. 

Med på videoen var to unge dancehall-dansere fra Drammen. Hvorav hun ene morsomt nok var en bekjent fra tiden jeg jobbet på treningsstudio i Drammen, haha! I tillegg kom bekjent DJ Player (Evangelos) innom da vi fant ut at vi befant oss med felles bekjente. Det endte sannelig opp i at han også ble med i dansingen! Haha!

En hyggelig liten søndagsjobb.

  • 19.12.2016 kl. 13:24

Julebord med Studio

På lørdag kveld var vi samlet hjemme hos boss lady Aleks for julebord for alle ansatte på Sometimes Pole Studio. På menyen stod både gode velkomsdriknker, vin, tapas og deilig dessert laget av konditoren vår Emelie. Det var en utrolig hyggelig kveld med så mye latter og moro.

Til og med litt spilling ble det, "Hvem i rommet", en fryktelig spennende pakkelek og "Ryktet går". Spill som bare fungerer enda bedre med litt spreke ting i glasset. Denne gjengen er nok den beste flokken med mennesker som man kan ha som kollegaer!  

Tusen takk for en utrolig morsom natt!

  • 14.12.2016 kl. 19:17

Imponerende forestilling av Oslo Danse Ensemble


Bilde lånt fra Dansens Hus sine Facebook-sider

I går tok jeg turen til et av mine favorittstedet i Oslo, nemlig Dansens Hus. Nok en forestilling skulle nytes, inspirasjon hentes og lidenskap fordøyes. Av alle forestillingene jeg har hatt billetter til dette semesteret, så er det nettop ODE jeg har gledet meg mest til. Oslo Danse Ensemble. ODE - PPP : Profilerte. Profesjonelle. Phantastiske. Yes, de er såpass fantastiske at de fortjener en "ph" istedenfor f!

Jeg har ventet i spenning på denne forestillingen. Ettersom jeg tidligere har jobbet som co-koreograf med den ytterst talentfulle ODE-danseren Henriette Hamli  har min forventning til gruppen alltid vært aldeles skyhøy. Forventningene økte også da boken "Bevegelser - 20år i Norsk dansekunst" nylig ble lansert og tilbakemeldingene ble beinharde fra skuespieller og instruktør Morten Rudå. I et leserinnlegg på kulturkompasset kaller han namlig utgivelsen for "Skammens bok", ettersom den ikke nevner Oslo Danse Ensemble en eneste gang. Rudå stilte spørsmålet "Om dette skylles historieløshet, arroganse eller norsk jantelov og hersketeknikk vites ikke, men det er god grunn til å stille det spørsmålet etter denne skandalen.". Som Morten påpekte i sitt innlegg var nemlig ODE en gruppe som - i løpet av sine 22 år - hadde "de senere årene vist fabelaktige moderne verk som ingenlunde står tilbake for andre moderne gruppers forestillinger. De tør, de eksperimenterer og viser balletter utenfor komfortsonen, samt herlige livsbejaende jazzdanser.".

Jeg kunne ikke vente!



Jeg fikk med Vy fra crewet (Radix) som date. Elisabeth fra kompaniet vårt var også i salen, samt en del andre bekjente. En Tirsdags kveld på dansens hus er fantastisk. Så deilig atmosfære i fojaeen og alltid like hyggelige mennesker i baren. Da klokkene kimet for at publikum skulle trekke seg inn i salen starter en hard og brumlende bass å dure i veggene. Inne i salen kommer vi til høy EDM-musikk. En slags partystemning til den dype, og relativt tomme scenen.

Sprekt! Og sprekt blir det mer av!

Inn på scenen kommer danserne. Deres første stykke, i kveld skal vi starte med samtidsdans. ALBINO NOBODY, koreografert av Ole Martin Meland, preges av det jeg leser som identitetskrise i en sterk identitet. Hver danser kledd som idrettsutøvere. Utøvere som i vår verden ikke har tilhørighet i nasjonale opphav, men hvor de blir kjøpt til å tilhøre foreninger, lag og land. Sport som alltid har vært de eneste blanke arkene når krig truer flere nasjoner i samme konkurranse. Dansernes idrettsdrakter viser akkurat hva atletiske utøvere påminner oss om:  materialismen kan kjøpe, selge eller påvirke hvem du er og hvem du vil verden skal tro du er.

Koreografisk synes jeg stykke er helt fantastisk. Det er faktisk vilt. Så mange ganger biter jeg tennene sammen og rykker i kroppslemmer fordi jeg blir både sjokkert, imponert og inspirert. Lysdesignet er enkelt, disse sportsutøverne, presantert av så talentfulle dansere, vises i nakent lys frem til det senere eskaleres med imponerende laser-lysdesign. "Samhold mennesker seg imellom som eneste påvirkning når du mister grep om hvem du er, hvor du skal og hvem du skal dit med." Det er setningen som alltid kommer tilbake i hode mitt. Men analysen sender meg stadig langt dypere. Lengre bak. Lengre frem. Lengre ned. Og jeg føler meg neste høy på det! Meland er definitivt en koreograf jeg vil se mer av! Han fremstår for meg som både dirkete, men indirekte. Ikke klisjè, men annerledes og konkret. Jeg er stor fan!

20 minutters pause. Klarer jeg vente!? Dette er jo så fantastisk!




Bilder lånt fra Dansens Hus sine Facebook-sider
 

Deres neste verk etter pausen er koreografert av Subjazz. Sticks & Stones. Jeg leser at det er en fortsettelse på et tidligere koreografi, Pulp. Etter showets lille trailer er jeg overveldet av spenning. Jeg ser kule kostyme, spennende lys, fine fjær, flagrende jazz-hands! Som dansenerd med Hip Hop som morsmål og en enorm facinasjon for Michael Jackson (inspirert av Bob Fosse og Fred Astaire) er tradisjonell jazz en favoritt. Det er lett fordøyelig - underholdende - og har historisk sett utrolig mye å leke seg med.

 Jeg klarer ikke holde lyd inni meg når det summende publikum, før andre "akt", brått blir avbrutt av bek-mørke, lyn, torden og en overraskende spot foran sceneteppet. Under en tippende hattekant smiler et lurt smil. Hva skjer? Hvor kom denne danseren fra? Hvem er dette vesenet? Ned langs publikum tramper flere dansere seg frem. Kostymene smitter meg med assosiasjoner til Viktoriansk tid. Lær. Lakk. Fjær. Jeg elsker det! Fantastisk sammen med musikken som er - i følge programmet - av Willis Earl Beal. Sceneteppe åpner seg. Jeg befinner meg plutselig i en Tim Burton film fra 90-tallet - det er hvertfall slik jeg føler det med så dystert-vakkert look og så mange sterke karakterer med både umennesklige sider og et hint av galgenhumor.
Jeg vil dog være ærlig: Jeg er utrolig stor fan av hver eneste danser i ODE! De er ubegripelig sterke! Allsidige! Unike! Talentgiganter! Hver og en av dem i forestillingen: Charlott Utzig, Daniel Sarr, Ellen Lindblad, Gard Hjertaas Bjørnson, Guro Rimeslåtten, Maja Naomi Furnes, Mariama Slåttøy , Mikael Rønne, Synne Sørum, Trine Lise Moe og Hugo Marmelada​. 

I motsetning til at jeg ikke har sett ODE før, så har jeg sett de aller fleste av disse utøverene før. Jeg ser dem også igjen nå. Men i dette jazz-stykke får de ikke vist seg på sitt beste. Det er ikke at de presterer noe dårlig - for tro meg - de gjør det helt fantastisk! Men koreografien faller igjennom som ukreativ, repetitiv og tradisjonell. Ja, jeg vet - tradisjonell jazz er en nostalgisk boks som ingen liker å trå ut av. Men hvorfor ikke? Og hvorfor ikke ODE? Jeg trøster meg med kule scenebilder, norges dyktigste dansere og hint av humor. Men jeg forventet at Subjazz ville gi ODE en tradisjonell jazz - som var mindre tradisjonell.


Dansens Hus forklarer stykket som "I nåtidens drakt blir den tradisjonelle jazzdansen transformert til et urbant, pulserende uttrykk(...)" Men jeg ser dessverre ikke så mye annet enn jazzhands, sterke knips på heltakter og dans med penstokken. Jeg liker så klart veldig godt jazzhands, knips på heltakt og dans med penstokk, men jeg ville så gjerne se noe nytt. Historiemessig kan tradjazzen blandes med så utrolig mye uten å gå bort fra det tradisjonelle - det skjer svært smått i dette stykke. Er det godt nok? Og hvor ble det av "nåtiden"? Mente de nåtiden som i den lille 70-talls breakdance-windmillen som var med i åpningen? Mente de 80-tallets Vogue bevegelser (som jeg riktig nok ikke så i selve forestillingen, men i traileren). Mente de andre urbane bevegelser fra 70- og 80-tallet som fra før av har hatt sterk tilknytning til jazz og dets ulike opphav (som afrikansk folkedans). Igjen; Heldigvis liker jeg også tradisjonell jazz! Så jeg hadde veldig lyst til å hoppe inn i koreografien og kose meg like mye som det danserne så ut til å gjøre!

Men sett bort ifra den lille kritikken synes jeg hele forestillingen var helt fantastisk. Det var deilig å se en såpass "spiselig" forestilling som fremdeles har dypde. Underholdende for folk flest og imponerende for dansefanatikere. Jeg er ODE-frelst med en sterk respekt for medlemmene av kompaniet, deres samarbeidspartnere og kunsteriske leder Merete Lindgjærde. Jeg gleder meg til deres neste sceniske verk! Måtte de holde på i 22 år til! Tusen takk for en kjempeforestilling Oslo Danse Ensemble!
 

  • 11.12.2016 kl. 22:17

Siste Pop What You Got Battle

I denne helgen var det duket for Pop What You Got. Både workshops og ikke minst; battle. Jeg elsker å se på battles! I min bok er det den aller ytterste form for kunst og utrykk. Da mener jeg i grunn både innen dans og i rap. Men så klart aller mest innen dans, hehe.

Jeg elsker å se battles! Blandingen av så mye danseglede, lidenskap og talent. Hver danser med så enorme matematiske evner til å lytte, tolke og reagere på musikk. Ikke minst kreative!! 

Jeg tok turen sammen med Silje, Hanna, Gina og Minix fra crewet (Radix). Dessverre fikk jeg ikke med selve finalen, men var helt overveldet av å nok en gang se battle - bli imponert - bli inspirert - ville danse - med en gang!
 

 

Jeg blir så utrolig glad for at det finnes så mange ivrige arrangører i Oslo som står på med slike arrangementer. Det tar tid og energi. Spesielt når det er, som dette, veldedig. Pop What You Got er nå faktisk 10 år gammelt og dette var deres siste runde. Heldigvis kommer andre, lignende, arrangementer - for dansemiljøet bare vokser og vokser. Stående applaus til dem som står på for at det kan blomstre slik det gjør!

Jeg vil også trekke fra en ting Navid, kveldens MC, sa til publikum i går: Uansett hvordan Hip Hop blir kommersielt fremstilt så er det samholdet som er Hip Hop. Martin Luther King sin drøm eksisterer i vår kultur. Vi har det ingen politikk har klart å få til: Alle religioner, hudfarger, kjønn og utrykksform - samlet i et rom med en felles kjærlighet og tilhørighet. I LOVE this culture! 


Takk jenter for en koselig kveld sammen. Vi ble jo hengende litt hjemme hos meg i løpet av natten, noe som var like koselig som alltid :-)

Gleder meg masse til neste battles kommer. I mellomtiden koser jeg meg med dagens øvelse med Radix, og gleder meg masse til den kommende uken. Da blir det både dansetreninger for fult før jul, personalmøte for instruktørene på Jessheim, julebord med alle på Sometimes studio, spennende møter med aktuelle samarbeidspartnere og ikke minst: ODE sin forestilling på Dansens Hus!

  • 02.12.2016 kl. 21:41

Radix Øvingsvideo (Julekalender luke 1)


Elsker gjengen vår <3

  • 01.12.2016 kl. 10:54

Administrative førjulsdager!

Denne uken har Silje, min "Høyre hånd" i Radix crewet, vært her tidlig morgen og sene natte-kveld for å både snakke mer om Radix sine kommende år og ikke minst søknadsskriving til Kulturrådet for kommende prosjekter / forestilling. Det er sååå mye spennende i vente fremover og jeg gleder meg stort! Derfor er disse lange administrative dagene ikke noe "pes"  i det hele tatt. Det er bare gøy!

Det går også mye tid til redigeringsarbeid. Radix julekalender består tross alt av 24 videoer, fra treninger med både dans, fjas og kos. Heldigvis elsker jeg videoredigering også, så jobber er lekende lett - men tiden strekker nesten ikke til. Man har jo tross alt ikke så mye fritid når man i tillegg må jobbe, passe på hunder (hvorav Tony har blitt syk og måtte til dyrlege.. antagelig dårlig mat som gir han smerter i mage/tarm.. stakkar) og ordne egne danseklasser.
Ja, til og med julen generelt tar jo tid å forberede seg til!

Det var derfor ganske komisk, og svært upassende i tidsklemmene, at jeg i forrigårs ble låst inne i den lille heisen vår! Ikke bare en gang, men to ganger! Totalt venta jeg en time i den miniheisen på å bli henta. Haha. Er det mulig å ha så uflaks!?

Uansett, nå sitter jeg og Silje her igjen og jobber. Søknadsfrist i morgen. Lets get to work again! Før jeg må dra til studio for annen work.
 

  • I r l i n--> Vinn Polaridkamera! <---

    Velkommen min blogg!

    Mitt navn er Irlin, en sørlending og profesjonell livsnyter bosatt i Oslo. Jeg lever og ånder for dans i flere former. Her på bloggen deler jeg min interesse for dans gjennom rollen som danseinstruktør, sceneutøver og kultur-historisk fan.


    Jeg er i konstant utvikling og leker gjerne hobbyanalytiker i min store beundring for popkultur og kunst. I hverdagen jobber jeg som Studio Manager på Sometimes Pole Studio og er kompanileder i Hip Hop crewet Radix. Jeg er aktiv bruker av sosiale medier, og driver blant annet danseprofilen Dancify. Elsker å reiser, deriblant for å høste inspirasjon. Mitt danseriske språk er innen urbane dansestiler men nyskjerrigheten stikker seg i alle stiler.

    Som danser og blogger deler jeg også min reise til å omfavne The Body Positive Movement, og ikke minst dele hverdagens mange fine overraskelser.

    Ikke glem å gjøre som nærmere 50.000 andre; følg med på Instagram @IrlinRadix


    CONTACT


    irlin@irlin.net

    Søk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
    hits