• 30.11.2016 kl. 14:10

Radix Julekalender kommer!

  • 22.11.2016 kl. 16:20

Mannequin Challenge på Sometimes Studio

 

 

Ja, vi måtte jo hive oss på den nye virale "greia". Mannequin Challenge. Her er noen par klipp fra den fulle videoen som ligger på Sometimes sin Facebook-side. Ines stretching-klasse, pole egentrening og min twerkingklasse. Veldig moro, men for en merkelig challenge det egentlig er ;D

  • 18.11.2016 kl. 15:12

Hvor i publikum sitter mamman din?


Det er tid for juleavslutninger for skoler, kulturskoler, korps, idrett og kor. Dessverre vet ikke alle foreldre hvordan de skal oppføre seg!

Våt snø som klamrer seg fast i en fuktig asfalt, og pepperkaker, julebrus og marsipangriser som har dratt seg inn altfor tidlig i butikkhyllene. Nok et år hvor julestemningen sniker seg inn, litt for tidlig, i ulike former. Som danser er en av de store førjulsgledene å se at sommerfugler kribler i magen på så mange unge dansere i hele landet. De gleder seg til å stå på scenen, vise hvor flinke de har blitt og hvor hardt de har jobbet. På barneskoler, i idrettslag og gjennom kulturskoler holdes avslutninger hvor barn skal få stått foran et publikum og vist hvor modige og flinke de er i sine felt. Men til tider opplever jeg, hører jeg, og ser jeg, flere dårlige eksempler på voksne som gjør det tvert motsatte av å være flinke i sitt felt.

Jeg vet ikke om jeg er riktig person til å ta det opp, men jeg kjenner det har nådd et punkt hvor jeg må få ytret denne tanken på bloggen min. Jeg vet. Jeg er for gjennomsnittsforesatte en sån barneløs, bedreviter som altfor lett kan gi slike irriterende meninger om oppdragelse. Men jeg skal ikke gi en preken om verken organisk mat, lekser eller timeouts. Jeg forstår at å snakke om barna dine virker følsomt da de tross alt er et direkte produkt av deg.  Og det er nettop derfor at jeg vil, nei jeg må faktisk, dele min fortvilelse over moralen som er på feil kurs om dagen. For din oppgave som foreldre og som samfunnsborger faller gjennom sprekkene når du ikke kan sette av tiden til å sette deg i sete, stille opp, og sitte stille når det er duket for juleavslutning.

På den ene danseskolen hvor jeg underviser holdes flere forestillinger ved juleavslutning på grunn av høyt antall klasser og nivåer. Noen av mine elever er med i ulike dansegrupper og jeg har fått høre fra noen av barna om hvordan de velger for foreldrene sine: Skal mamma og pappa gå på forestillingen hvor de danser jazz, eller på den hvor de danser Hip Hop. Saken er nemlig for dem, som de sier selv; Foreldrene gidder ikke, har ikke tid til eller vil ikke betale for å gå på flere forestillinger.  Det værste er at disse barna og ungdommene sier slike ting uten en eneste fortvilelse i tonen. De sier det som en selvfølge. De er innforstått med at deres hobbyer, lidenskap, kanskje kommende yrker, spiser av mammas verdifulle tid. De har plukket opp at pappa har mye å gjøre så det er mindre tid til deg, "lille skatten sin". Heldigivs kommer disse foreldrene hvertfall på en av forestillingene. Men dessverre slutter det ikke der. 

Det er nesten enda værre at det stadig dukker opp flere kulturskoler, ungdomskorps og teatergrupper som må slutte å ha sine avslutninger eller forestillinger i helgene fordi foreldre ikke vil spise av sine fridager til generalprøver eller kostymeordning. Jeg har hørt flere kollegaer og bekjente fortelle om hvordan foreldre bare dropper å sende barna dems til sceneprøver eller avslutiningsforestillinger fordi de prioriterte et ærend eller en bursdagsfeiring. 
Kan det bli mindre egoistik? Ja, faktisk:

Foreldre som først kommer til forestilling, men som drar så fort barna dems er ferdig på scenen!

Hva i all verden fikk deg til å tro at dette var ok!?  En svært synlig og krokbøyd siluett som sniker seg gjennom radene under forestilling er ikke bare et hån mot normal folkeskikk men det biter nordmannens dugnadsånd hardt i ræva. Kan du ikke en gang lide deg igjennom 30 minutter ekstra med dine naboers barn fremføre sine trampoline hopp og flikkflakks? Jeg som utøver synes slik oppførsel dreper kultur og gjerne unge menneskers kommende interesse for å bli nye sceneutøvere eller idrettsatleter. Som menneske med grunnleggende følelsesaspekt  synes jeg du er direkte frekk. Og nei, det handler ikke om en ekkel  "Jeg ser på dine barn! Da får du se på mine!" krangel. Det handler om å stille opp for samfunnet og nærmiljøet ditt. Det er kanskje fylkes nye politiker som holder skoletalen eller en stor forfatterspire du klapper for. Hvem bryr seg om det er ditt barn? Er det ikke bra nok at så mange, eventuelt så få modige, finnes i ditt lokalsamfunn? Er det ikke bra at du får oppleve deres start og heie dem videre på veien sin? Og hvilken moralpreken gir du barnet ditt når du sier "jeg kommer og ser på mitt eget kjøtt og blod, men jeg bryr meg ikke om andre". Høres svært lite sosialistisk ut.

Og hva med foreldre som skulker forestillinger eller juleavslutninger? De finnes! Jeg forstår at foreldre har to fulltidsjobber og skulle gjerne hatt ekstra timer i døgnet. Jeg beundrer hvordan dere klarer det! Men la oss ikke glemme at å få barn, å skape nye mennesker til samfunnet, er ingen menneskerett eller selvfølge. Så dem som får det, skal prioritere riktig. Hvordan du som foreldre viser kjærlighet, omsorg og interesse til barna dine, speiler seg i hvilken karakter og selvbilde dine barn får. Min personlige mening er også at i et stadig mer overfladisk og materialistisk verden er det nettopp å kunne fokusere på kulturelle, intellektuelle eller sportslige prestasjoner som bør vektlegges. Uansett hvor små de virker for den voksne.

Jeg vet at det føles kleint og rart å sitte i små, mørke gymsaler fylt av pinlige stillheter og ubekvemme naboer for å se  den ti år gamle fotball-jenta di ta imot en hjemmeprintet diplom. Men alle små gutter og jenter ønsker å bli sett av pappa, de ønsker å få applaus fra mamma. I dette sammenheng bryr de seg ikke om plastikkpokalen representerte hvorvidt de spilte dårlig forsvar eller perfekt spiss i semesteret. De vil se deg i salen, smile og være stolt.

La meg også minne deg om en kjerneting: Ved å kjøpe billett, stille opp, kjøpe lodd eller vaffler og bli sittende så stiller du ikke bare opp for alle unge talentspirer på scenen. Men for de voksne som står bak. Lærere på barneskolen som tok seg ekstra tid fra friminuttene og pensumsslaveriet til å hjelpe å lage Maria og Josef kostyme. Ildsjeler som jobber gratis på ungdomsgrupper. Hardarbeidende eiere og pådrivere av danseskoler som arbeider dag og natt for å levere kvalitet. Dugnadsarbeidere i idrettslag som står på for felleskapet. Instruktører og trenere som har arbeidet tett med barna for hjelpe dem personlig til mestringsfølelse og utvikling. 

Avslutningsvis vil jeg gi en stående applaus med trampeklapp og plystring (sån plystring med to fingre som jeg ikke klarer å gjøre selv) til alle foreldre som stiller opp! Det er heldigvis veldig mange av dere! Mine foreldre er blant dem som alltid stilte opp og jeg er evig takknemlig for det. Trampeklappen fortsetter til alle dere som gir oppmerksomhet, gode ord og støtte til dem som prøver å mestre sine felt. Spesielt i små samfunn og bygder. Menigheter, klubber, ungdomsgrupper eller enkeltpersoner som hjelper eller viser støtte til unge talentspirer. Dere danner ryggrad i de unges mot til å prøve og feile, og deretter prøve på nytt. Slike mennesker og grupper var utrolig viktig for min utvikling, hvertfall!

Jeg oppfordrer alle til å ta en tur innom sine lokale kulturskoler for å vise støtte. Mange dansestudioer har også gratis fremvisning, noen har storslåtte produksjoner. Dra og ta deg en titt - du vil antagelig bli overrasket over talentene som eksisterer rett under nesa di. Kanskje du blir inspirert? Uansett tror jeg en hver foreldre ville blitt inspirert nok av å se all den gleden, pågangsmotet, arbeidet og utvikling som eksisterer i barna dems opp mot, og under en forestilling. Legg ned iPhonen, lukk mailinnboksen og løft blikket til scenen, du vil aldri se barnet ditt skinne mer enn når de deler sine mestringer med den personen som betyr mest for dem; deg!
 

  • 18.11.2016 kl. 00:11

Ny tid - Nytt utstyr!



Ja det høres kanskje ikke ut som særlig positivt å snakke om neste år, når ikke en gang dette året er ferdig. Men enkelte ting krever planlegging, og når man har så mange baller i luften - ja da må det planlegges i god tid. I den anledning har jeg ordnet meg en ny og egendesignet planleggingsbok fra MinPersonligeAlmanakk og et nytt leketøy.

Jeg gleder meg til 2017, det blir et skikkelig bra år! Jeg har kjempestor tro på at det blir utrolig spennende på studio og at min hverdag i 80% stilling som Studio Manager vil fylles opp enda mer i det studioet bare vokser og vokser. 2017, blir absolutt ingen unntak.

I tillegg blir 2017 et utrolig spennende år for dansecrewet. Jeg driver for tiden å ser over planer rundt branding og sosiale medier, samt konkurranser og potensielle partere. Det er et stort arbeid, tar mye tid, men er veldig spennende! Men video-slipp og julekalender kommer før vi avslutter dette året, og det tar jo litt tid det også.

Til anledningen av crewets første video, som blir første av mange, har jeg fått kjøpt meg nytt kamera og ny heftig linse. 20 store lapper måtte ut, men det er definitivt verdt det. Utrolig bra kamerautstyr! Så gøy! Og jeg fikk til og med solgt mitt gamle videokamera på Finn. Ikke værst!

For det kommende året settes det også personlige planer. Både i forhold til dansing, instruktørjobber, egen danserisk utvikling i inn og utland og sosiale medier. Jeg ser frem til å øke bloggaktivitet for å ta instagrammingen min til et høyere nivå, samt planer om en ny dokumentarfilm jeg har vurdert å lage i over ett år. Jeg kjenner jeg er utrolig ivrig etter å få ting i gang, men det tar mye arbeid og forberedelser.  Det er bare å vente i spenning til det kommende året. Det gjør hvertfall jeg!

Og i mellomtiden koser jeg meg stort i 2016. Et år som har rast forbi i høy hastighet med så mye behagelige og innholdsrike måneder.

  • 13.11.2016 kl. 15:16

Første klasse som Twerksertifisert



I Oktober var jeg med på noe av det snodigste innen danseverden. Nemlig en såkaldt Twerk sertifisering. Ja, du leste faktisk riktig. I mange miljøer innen dans har teknikken "twerking" blitt en egen klassegren og det er mildt sagt veldig populært. Etter fullført sertifisering, diplom og nye shorts var jeg på Fredag klar for min første klasse i Oslo i stilen.

Dersom du ikke vet hva twerking er så har du garantert sett det i en eller annen form. All fokus er på at bakdelen din skal sprette, hoppe, poppe, hitte og beveges. Av dem av oss som er aktive innen Hip Hop og urbane stiler kjenner til stilen som teknikker innen afrikansk og karibiske stiler. Som vi vet er nettopp disse to delene av verden den største opphaveren til både alle de ulike Hip Hop stilene og de fleste grunnleggende elementer av Jazz, Charleston og swing. Mens twerking er spennende danseteknikk i dancehall kan mange trekke likhetstråder til latinske reggeaton og østens magedans.
 I motsetning til hvordan magedans er laget for at en kvinner skal tilfredsstille og friste en mann, er dancehalls tidligere-kaldt-vulgære-bevegelser mye mer om å herske over sin egen kropp. Når det battles har twerking i mange former fått et feministisk preg, til tross for at feminisme rår innen Hip Hop verden - hvor alle stilles på likt konkurransenivå uansett bakgrunn eller kjønn.

Uansett!

Når det først blir arrangert en international sertifisering for å instruere i twerking, ja da må man bare hive seg på. Ikke fordi det er så veldig offisielt. Hvem som helst kan melde seg på i håp om å klare skriftlig og praktisk eksamen. Men selv om man består betyr det selvklart ikke at man kan instruere med en gang. Twerking er tross alt blitt en nyere "stil" innen danseverden, og som instruktør kreves det selvklart lang danseerfaring innen feltene Hip Hop eller Dancehall. Heldigvis har jeg førstnevnte og jeg tenkte i mitt stille sinn at det ville jo vært utrolig morsomt å kunne si at man er sertifisert som twerkinstruktør. I tillegg ville det være stor hjelp å få beskrivelser som kan hjelpe å forklare bort teknikkene. Å vite mer om hva man fysisk gjør i kroppen. Enkelte ting kan man som danser bare kopiere, men å forklare det bort til andre trengs mer kunnskap. Så jeg fant det nyttig.

Så etter tre dager med både pop, shake, clap og mer rumperisting hadde jeg diplomen i handa. Elevene på studio i Oslo har ikke mast om annet enn å få inn twerking på menyen. Og da stiller jeg opp med nybegynnerklassei Twerking vettu! Og sååå gøy vi hadde det! En dancehall-inspirert klasse med masse rumperisting! 

Twerkklasser kan du komme på hos meg på Sometimes Pole Studio. Her tilbys vi også Twerking som utdrikningslag. Les mer på www.sometimes.no 

  • 09.11.2016 kl. 12:33

What the Fuck, USA!?



Meg og Erling begynte å følge med på den spennende valgkampen i natt fra USA. Det har jo vært et enormt kaos denne kampanjerunden. Smilene har ledd og hoder har blitt vendt i fortvilelse. Klokken ble nærmere halv tre da vi kastet inn håndkle og la oss for nattesøvn. Det var ikke farlig å sove forbi resultatene: Det var jo tross alt sikkert at Demokratene, med Hillary Clinton som kandidat, skulle vinne. 

Det var derfor et sjokk da overskriften på VG i dag var, nettop det; Sjokkert. Sirkuset USA, det tar ingen ende. Donald Trump som president. Jeg er så lei meg på amerikas veine nå som en idiotisk psykopat har havnet i deres presidentstol. Det er frykt ute å går. Canadas immigrantsider var i dag nede på grunn av for stor trafikk på siden, nyhetene viser hvordan mexikanerene gråter av fortvilelse og hele europa drar seg i håret. Hva vil skje fremover? Hvordan vil fremtiden bli for USA og for oss? Spådommene er ikke gode. Forutsetningene er fryktelige. 

Jeg er mest av alt urolig for å få enda flere republikanere inn i kongressen. Jeg er mest av alt sørgmodig over hvor lite demokratisk valget i USA egentlig er. Det føles urettferdig for deres veier. Jeg er skuffet for hvordan minioritetsgrupper og fattige har det betydelig vanskeligere for å stemme. Jeg er skuffet for at "verdens mektigste land", som også er et av de største U-landene, hr så mange naive, dumme og uvitende mennesker som stemmer frem et slikt menneske til å lede dem.

Postet på min Instagram i dag:

I am utterly sorry on your behalf #USA - and we all feel the consern for your people and all people in on this earth. #DonaldTrump - WE LAUGHED! Now we are SHOCKED! Shame on the US for not giving all the same posibility to easily vote and not having a REAL #democratic #ellection 😞
No wonder the Canadian immigration websites went down tonight because of 2 much traffic. #FUCKTHIS !

Trumpsupporters:  You own your right to share your beliefe. And I respect the freedom of speech. That said, headliners in all scandinavian papers are today "SHOCKED". We can not believe how SOO many americans can be so ignorant. We would never have guessed that so many in the US would vote for a leader that has NO respect for human beeings and the worlds future.
Even with all american poverty, racism, sexism, rednecks and low number of educated people - we thought our typical "stupid american" steriotype was a minority. We can not believe you are chosing republican! But hey, who are we (Norway, Danmark, Sweden and Finland) to judge - we are only proven to be the best place on earth to live.
Repubican politic are very far away from our system, and we where all chearing for all the things you call Obama-failure. The entire europe, actually. I am Sorry to confirm how europe are Looking at the US with shocked eyes. More than ever, today. How come so many would elect a person with so much failure and NO political talent what so ever.
Clinton was not the best option, but Hey - USA got the most un-functioning political system. You had only those choices (that matters). And please, "not bought"!? You got the most corrupted politicans in the world - remember you did not only vote in the president, But more republicans to the congress chambers.
 

OH.MY.GOD.

I feel so sad for your people. You will not believe how Sorry I am! We all really really are! I hope there will come some good things out of this after all....


Lykke til USA... vi sørger for dere!
Lykke til verden!

  • 09.11.2016 kl. 11:49

Helgen i bevegelse

Helgen er ofte minst like travel som ukedagene når man er danser, heldigvis er det somregel veldig spennende og interessange ting man driver med når slutten av uken sniker seg innpå. Og jeg, som den livsnyteren jeg er, gjør ingen unntak. Til tross for at kulden bare plutselig angrep Norge, med både snø mot fremdeles grønne blader og minus ti grader. Jeg holder varmen med annet! :)

Fredager er fast dag for mine klasser på Sometimes. Det som er så gøy med å undervise på dette studio er at stilene rulleres. Fredager og søndager holder jeg timer i alt fra Hip Hop og twerking til chairdance og burlesque.  Men helgestarten pleier somregel alltid være Hip Hop med en deilig touch av kommersiell ladystyle. Nok en gang var klassen stappet av fantastiske folk som gav alt for dansen. Det er også deilig å kunne starte helgen med en god blanding av svette panner og sassyness. Jeg elsker det!

Lørdag ettermiddag gikk til resepsjonsarbeid på studioet. Studio Manager må trå til når det er sykdom ute å går, såklart. Men jobben er ekstra koselig når alle danseelever er fylt av lørdagsstemning.  For ikke å glemme at det alltids er hyggelig å instruktører og elever som stretcher ved siden av kontoret utover dagen. Hehe.

Når kvelden nærmet seg tok jeg turen til Silje på Schous. Noen av hennes danseelever hadde forestilling dagen etter, så hun stod på med kostymeordning til en stor gullmedalje. Da er det jo greit med litt besøk. Vi skulle jo uansett videre til Peeping Tom Moeder forestillingen på Dansens Hus. Som du kan lese mer om her.  Fantastisk!

BMgV1Llhf8U

Video: Min Instagram Vlog-video fra lørdagen

 

Etter forestilling dro vi for litt mer kostymesying før vi dro ut på byen for å treffe andre dansevenner og ikke-dansende-venner på release party. Ikke at vi kjente noen i bandet som skulle release, men når man først driver med noe kulturelt så lærer man fort hvor godt det føles å stille opp for andre. Selv om de bare er venner av dine bekjente. ;)

Det ble ikke verdens seneste kveld, men det var veldig koselig. Avsluttende med at meg og Erling kom samtidig hjem. Han hadde vært på showarbeid i Lillestrøm og så frem til å slappe av resten av helgen. Han har tross alt svært mye å gjøre om dagen, med både band, albuminnspilling og to forestillinger.


Så med andre ord: Søndagen var rolig i hus. Det var første søndag på lenge hvor jeg har ligget så mye på sofaen. Jeg tok meg til og med litt sjokolade. Vell ? riktig nok frem til vi hadde danseøvelse med Radix. Da er det aldri rolig. Hehe. Tvert imot er det fullpakket med liv, latter og danseglede. Den beste måten å runde av uken på!

  • 09.11.2016 kl. 11:35

Moeder - Twilight Zone On Stage


 

På lørdag var det endelig min tur til å oppleve danseforestillingen Peeping Toms nyeste forestilling. Moeder (Mor) er oppfølgeren til Vader (Far) fra 2014 og bli en fullverdig triologi når Kinderen (Barn) senere kommer. "Morsversjonen" var det første jeg har sett av kompaniet Peeping Tom og av koreograf Gabriela Carrizo.

Jeg hadde ikke klart å unngå å se noen bilder fra forestillingen, men jeg prøvde nok en gang å dra til Dansens Hus uten å vite noen ting om handling, kunstnerisk konsept eller tema. Jeg foretrekker å dra egne konklusjoner og heller lese meg opp i etterkant (og gjerne se det på nytt igjen med ny kunnskap, hehe). Jeg synes ofte kunst blir mer spennende på den måten. Somregel ender man opp med en konklusjon på hvilken av kunst-forberedelsene man burde ha tatt seg til, men i denne forestillingen er jeg ikke annet enn målløs og uten ord.

Dersom du ikke vil trekke trådene mellom hvorvidt dette levende kunstverket representerer angst, død eller sorg, så vil du vemmes av historiene. Forestillingen utspiller urtypisk galgenhumor sammen med hendelser og innslag som får deg til å presse pannen din mot mysende øyer i tanken "hva i all verden er det jeg ser!?". Jeg tar meg selv i å gang på gang riste hode for å minne flyktesansene mine om at dette ikke er ekte. Det er skuespill. Det er dans. Det er kunst. Det er merkunderlig og fantastisk. Jeg lever i et maleri av både Salvador Dali og Marilyn Manson. Jeg er midt i en gammel Twilight Zone Episode. Alt er totalt off. Jeg elsker det!

Handelsesforløpet foregår i et museum, som til syvende og sist fylles av det same bilde på alle veggene. Og kanskje er det likså bra når disse bildene bade sluker mennesker, føder ansikter, lager lyder og siler blod som ikke kan bli vasket bort. Om du ikke liker å tolke eller analysere vil du i denne forestillingen uansett la deg rive med i møte med kvinnen med sitt seksuelle forhold til kaffemaskinen eller babyen som vokser seg til et voksent menneske, fanget i en liten kuvøse. Folk dør. Men den ekte vemmelsen er i menneskets psykologiske tilstand. 

Jeg har funnet dansernes Dali, og jeg liker henne! Carrizo, jeg gleder meg til ditt neste kunstverk!
 

  • 02.11.2016 kl. 09:50

Radix går Old School



Bildene er tatt av Adrian Bjørdal.
 

Dansecrewet vårt er til å spise opp! Hvertfall her, når vi er i vår Old School Hip Hop look, haha! Jeg elsker det! Det har nå gått et halvt år siden vi for første gang så alle deltagerene på audition. Den dag i dag er vi en liten gjeng med lidenskaplige dansere som alltid lengter etter å samles, hver torsdag og hver søndag for å øve sammen. 

En av våre felles oppvarminger når vi er på trening er en deilig kondisjonstrening med fokus på Old School Hip Hop. Som et streetdance crew og som idividuelle urbane dansere er det viktig å kjenne historien til stilen vår og kjenne de grunnleggende bevegelsesmønsterene som har skapt alle de nyere bevegelsene vi ser i kommersiell dans og New school Hip Hop i dag. Det er kjempespennende. Jeg elsker popkulturell historie så det er kjempegøy å lese om hver bevegelse og hvor de kommer fra. Silje, som har bursdag i dag (hurra!!), har gjort en kjempebra innsats i å innstudere mye av dette til oss. I am loving it!
 



Gjerne følg Radix på instagram @radixcrew eller besøk nettsiden vår på www.radixcrew.com

Det er ikke så lenge til før det kommer en liten videosnutt av oss ut på Youtube, og da selvsagt også her på bloggen. 

  • I r l i n--> Vinn Polaridkamera! <---

    Velkommen min blogg!

    Mitt navn er Irlin, en sørlending og profesjonell livsnyter bosatt i Oslo. Jeg lever og ånder for dans i flere former. Her på bloggen deler jeg min interesse for dans gjennom rollen som danseinstruktør, sceneutøver og kultur-historisk fan.


    Jeg er i konstant utvikling og leker gjerne hobbyanalytiker i min store beundring for popkultur og kunst. I hverdagen jobber jeg som Studio Manager på Sometimes Pole Studio og er kompanileder i Hip Hop crewet Radix. Jeg er aktiv bruker av sosiale medier, og driver blant annet danseprofilen Dancify. Elsker å reiser, deriblant for å høste inspirasjon. Mitt danseriske språk er innen urbane dansestiler men nyskjerrigheten stikker seg i alle stiler.

    Som danser og blogger deler jeg også min reise til å omfavne The Body Positive Movement, og ikke minst dele hverdagens mange fine overraskelser.

    Ikke glem å gjøre som nærmere 50.000 andre; følg med på Instagram @IrlinRadix


    CONTACT


    irlin@irlin.net

    Søk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
    hits