hits
  • 31.10.2016 kl. 21:52

Sterke pulsslag fra Tabanka


Bilde: Tabanka, bilde lnt fra Tabankas websider og Dansens Hus


I gr holdt dansekompaniet Tabanka sin siste Pulse-forestilling i denne omgang. Etter flere fremvisninger p Dansens hus, for bde dansefanatikere, skoleelever og venner har gruppen nok en gang plassert Afrikansk og Karibisk dans p en hykulturell stol. Det er denne gruppen, med Thomas Talawa Prest som artisic director i spissen, som har mye heder og re for at hovedstadens dancehall milj og interesse florerer. 

Jeg kjenner til Tabanka fra klasser p dansestudio. Her er alltid humor og skinnende danseglede fra pedagog og koreograf vrt like eksisterende som hos de fullsatte salenes elever. For ja, du er alltid forberedt p stappfulle dansesaler nr Thomas holder klasser p Det Norske Hip Hop Huset Circle. Antagelig ogs p andre studioer hvor han holder klasser. Men n var det Circle som var min kilde til ekte og autentiske bevegelser fra afrikanske og karibiske trakter.

Jeg elsker nr folk har s mye kunnskap som Tabanka-gjengen har om opphavet til sin stil. Dette er mennesker som har reist rundt i verden for lre mer og dratt hvert ndedrag for sin stils bakgrunn og betydning. Jo eldre jeg blir, og jo mer aktiv jeg blir som danser, jo mer setter jeg pris p dette og ser hvor viktig det er! Centimetere mellom med-dansere i en svett-fuktig dansesal for oppleve klassene har av den grunn vrt verdt turen. Det er nesten plagsomt ikke kunne bevege seg, men dansehjertet mitt velter over av iver for at s mange mennesker kommer sammen for en dansestil de elsker. Og jeg glemmer straks hvor lite plass jeg har, for dansestilen handler om s mye glede, fest og attitude at jeg vil helst bare f inn enda flere mennesker i salen.

Det er spesielt glederlig med s mange mennesker i dansesalen, og ikke minst s mange i publikum p denne forestillingen, nr man vet om forhistorien til dansecrewet Tabanka. En kamp om forstelse og mot rasisme har preget deres dansing og hverdag fra dansernes start for 15 r siden. I dag gleder de ungdommer og voksne av alle bakgrunner og skal snart tilbake p Operaen for holde nok en danseforestilling, anerkjente som ekte kunstnere. Endelig med offentlig sttte.




Jeg misliker  bruke ord-rekken "fra ulike bakgrunner" i sosiale kontekster. Jeg foretrekker forholde meg til en verden hvor vi ikke ser kjnn, alder eller rase. Men hvor vi ser mennesker, bevegelser og individuelle talenter. Men det er godt se hvordan kunstere, denne gangen kompaniet Tabanka, kan ta oss ut av vr stadig bedre verden, og minne oss om historiens dystre fortid. For det er nettopp kampen mot diskriminering og mangel p medmenneskelighet som er tematikken i Pulse. Og historien m, som vi vet, aldri glemmes. Glemmes vil heller ikke disse dansernes sterke sceniske tilstedevrelse. Jeg presser trer gang p gang. Danserne bobler tross alt av personlige opplevelser som de lengter etter dele. Faktisk, s er ordet "lengter" for mildt, for maken til enormt raseri har jeg ikke sett p lenge. 

Raseriet i Pulse koker nesten over. Jeg tar meg selv i flere ganger knipe hendene mot stolen da jeg oppriktig talt fler meg redd. Danserne sender stadig signaler som fr meg til fle at det er oss - publikum -  sin feil. Det er et genialt trekk fra kunsten. Danserne slr knyttneve mot bryst med ildsinte yer, yer som svmmer over av en vond forhistorie. Det fr oss i publikum til gjre hva et hvert menneske gjr nr noen kaster vondt mot oss - vi tar ut klrne og vil kjempe imot. Vi i publikum sitter med alle bakgrunner, legninger og kjnn - og du kjenner hvordan kunsten bekrefter: det er ikke hvem du er som deffinerer skyld, men hvordan du er. Dette er ikke en kamp, diskusjon eller tematikk mellom hvite og sorte. Det er mellom onde og gode. Og hva er det vell ikke vi egentlig vet - jo - at det er vanskelig finne noen som i dag kan st ansvarlig for grusomhetene. Vi kan kanskje tilgi den nyere stat for tidligere holdninger eller mobberne vre fra skolen. Men hvordan kan man tilgi dem som har drevet frem diskriminering, mord og tortur fra starten av? Jeg sitter og kjenner jeg vil skrike og rope i frustrasjon for menneskeheten, samtidig som jeg stadig vil lpe til hver danser - hver person i publikum - for gi dem en enorm klem. Med andre ord er dette kunst - det er noe som er skapt av flelser for vekke flelser. Og jeg elsker innpakkingen! 


Det skal sies at til tross for mye alvorlighet, s er det nettopp glede som vinner hjerte mitt i Pulse. Det er deilig g p en danseforestilling for koreograf ber publikum om "forstyrre" danserne med hye lyder og applaus. Er det noe dansere fortjener oftere s er det nettop applaus. Disse er ingen unntak. LANGT IFRA. Jeg er s imponert over teknikken i afrikansk og karibisk dans, jeg elsker koreografiene og jeg er betatt av hver enkelt danser. 

Det er ingen tvil om at Thomas vil fortsette sin karriere som en av de mest respekterte danserne i sitt felt i landet vrt i en lang, lang tid fremover! 

Takk for en fantastisk forestilling p Dansens Hus, Tabanka!
Jeg gleder meg stort til se deres neste verk! 

 

P.S. En kjempestor shout out til bekjent Shirley som ogs danser i gruppen!

  • 31.10.2016 kl. 10:09

Hstregn har aldri vrt bedre!


 

For en flott feiring av Alle Helgners Aften, frst med Halloween-feiring p dansestudioet vrt og deretter pepret med godbiter p scenefronten. Denne helgen var det duket for forestilling p Folketeateret, i min lumme l nemlig billetter til Singin in the Rain og middagsdate med bedre halvdel fr forestilling.  

Singin' in The Rain, musikalfilmen fra 1952, har jeg faktisk aldri sett. Jeg har selvflgelig sett Gene Kelly og Stanley Donen i klipp fra den. Hvem har vell ikke nynnet p hovedmelodien og plasket med stvlene i regnfylte gater? For ikke glemme synge for full hals "Good morning, goood mooorning!!" nr en solskinnsmorgen vekker deg eller "Gotta dance!" med en gang en penere bekledning med flate sko kommer p kroppen. --- Det gr opp for meg at jeg m virke litt sm sinnsyk n... La oss skylde p karisma og stadig godt humr... --- Musikalen p scenen, eller filmen i sin helhet, derimot. Den har jeg ikke sett. S jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente, annet enn stepping og paraply.

Historien i seg selv er underholdende, men la oss vre rlige med oss selv; historien teller somregel lite nr man gr og ser p musikal. Man vil hre sang, se skuespill, oppleve lysdesign, bli imponert av kulisser, falle for kostyme og ikke minst; bli inspirert av dans. Jeg m ta av meg hatten for hovedrollene i denne norske oppsettingen. Charlotte Brnna, Stian Blipp og Atle Pettersen har gjort et formidabelt forarbeid til forestillingen og leverer stdig sang, dans og skuespill. S klart er ikke alle disse tre elementere alles sterkeste sider hele veien, men jeg vil faktisk mest av alt gi en enorm applaus til Stian Blipp.

Komikeren og programlederen som "irriterende nok kan alt", hadde jeg sett for meg var en hovedrolleinnehaver bare fordi han er en kjent folkefavoritt. Jeg tok virkelig feil da jeg forventet noe mindre fomidabel levering enn det han gjorde. Frst og fremst for fantastisk komisk timing (kanskje ikke s overraskende), godt levert skuespill og overraskende flott og behagelig sangstemme! Som alltid var dansingen hans fantastisk, men la oss ikke glemme at Stian har bakgrunn i breakdance. Selv om fotarbeid i toprocking er eksisterende, s er det svrt ulik stepping. Dansestilen er langt fra hverandre i bde teknikk og kroppsholdning. 
Selv jeg til tider oppdager at Blipp the breakdancer vil vre mer grounded (Hip Hop utrykk for trekke seg ned i gulvet med kroppsholdning) s viste komikeren at han er et multitalent med dansingen sin. Spesielt i det storsltte dansenummeret "Broadway Melody" satt jeg med haka p lrene av Stians prestasjon. Og ikke minst; av alle andre dansere som imponerte med kombinasjonene satt av koreograf Thea Bay. 

Og virkelig! Koreograf Thea Bay, ogs kjent som koreograf bak Ylvis mange danseinnslag, inkludert The Fox, har gjort et helrtt arbeid! En kjempeflott balanse mellom det gjennkjennelige og nostalgiske fra musikalen og noen f nye tolkninger til det norske ensemblet. Det s ut til f frem det beste i alle utverne og gav alikevell publikum akkurat hva de nsket se. Elegant stepping, showjazz og en deilig flelse av Gene Kelly sin arv g videre. Det er s deilig ha s flinke koreografer i byen. All heder og re til koreograf Thea Bay for holde gnist i nostalgien og for holde nivet p sin rettmessige plass i denne storsltte forestillingen. Oslo er heldige som har denne dansekunsteren i byen!

cP3odba7p4Y
Jeg m ogs snakke varmt om Charlotte, som jeg helt rlig ikke kjente s godt til fra fr. Hun var kanskje den tryggeste se p og en gjennomfrt musikalartist til fingerspissene. Det er lenge siden jeg har sett noen med s mye givende energi og deilig utstrling! Ogs Atle Pettersen er en fryd p scenen, litt smstiv som skuespiller men jeg ble nok en gang imponert over sangkvaliteten hans og enda mer imponert over arbeidet han har lagt inn i dans. Utrolig bra jobbet! Det er heller ikke til legge skjul p at antagelig satt mange unge jenter og skeive gutter i salen p grunn av artist-modellens rolle. Ganske passelig for en rolle som kjekk filmstjerne fra 30-tallet. Heldigvis er det ikke godt utseende som bare teller nr man sanker hovedroller, for talent er der i massevis!

Til slutt vil jeg trekke frem to elementer til som gjorde denne forestillingen s fabelaktig. Det ene er Hilde Lyrn (som de fleste unge nordmenn husker best som Trine i Mot i Brste) som leverte flere karakterer av det mer elleville slag. Hver s forskjellig, og hver s karikert! Jeg elsket henne! Jeg lo s jeg grt.
Det andre er regnet. Ja! Du leste riktig. Regnet! Folketeateret har klart f det til fossregne p scenen. S mye at publikum p frste rad m hive p seg regnfrakker utdelt av teateransatte. Under forestilling tenker man ikke p annet enn hvor magisk det er, etterp undrer jeg om hvordan i all verden det lar seg gjre rent praktisk. Uansett var det noe som virkelig gjorde de formidable kulissene enda mer imponerende!

Om det blir enda flere ekstraforestillinger s anbefaler jeg dere alle skaffe billetter! Det er virkelig verdt turen. Jeg vil ogs rope tre ganger hurra for hvordan norske oppsett av musikaler bare vokser og vokser! At vi n nrmer oss verdensklasse i kvalitet er deilig, underholdende og ytterst spennende!
 

  • 31.10.2016 kl. 09:15

Halloween p Studio

 

Som alltid holder studioet vres fest / vorspiel nr Alle Helgners Aften er rundt hjrnet, det er jo nrmest obligatorisk. Og nr det er fest p Sometimes, ja da blir det ogs snacks, godt lag, godt i glasset og ikke minst; show! 

Halloween-festligheter er et av mine ansvarsomrder som Studio Manager, men heldigvis er dette en lekende lett jobb nr s mange er gira p vre med danse i showet og ikke minst bli med p festlighetene.
Det som var ekstra gy i r var at s mange medlemmer var med i showet. Ja i r var det egentlig bare Yvonne av instruktrene som fremfrte noe - resten var de flotte menneskene som trener hos oss. Og det fra alle niver! 

Ekstra gy var det at ungdomsgruppen i Pole Teens fremfrte en dans for oss! Jentene er jo bare 12 og 13 r og har jobbet de siste ukene med en koreografi sammen med Thali. Det er kjempebra!

Karina (p bilde til venstre) gjorde en skikkelig hot opptreden som vampyr med bde blod og hler. Hun er s flink! Ogs masse cred til Emelie som bare stjal pusten fra meg i r med sin vakre poledance impro. Den var vakker! Hun har blitt s flink og flowy!! 


Tusen takk til alle som hjalp til med show og lage god stemning p Fredagens Halloween!

N er det bare glede seg til neste r!



 

  • 30.10.2016 kl. 21:06

Ny bloggstart




Etter ha drevet denne bloggen siden 2009 har jeg n slettet absolutt alle gamle innlegg. Det har vrt hundrevis av poster om bde hverdag og fest, om reiseliv og arbeidsdag, om dans og hunder, om alt fra bekledninger og sko til synspunkter og politikk. Blogging tar mye tid. Fra tiden jeg var blant de mest leste bloggerne i Norge til tiden jeg svidt ikke hadde tid til svippe innom bloggen.

Jeg har hatt langt strre fokus p min Instagram i det siste. Med nrmere 50.000 flgere er det en langt lettere plattform styre enn blogging og webdesign. Men jeg liker ha blogg ogs, det gir meg mulighet til langt strre form for yttring. S jeg klarer ikke gi slipp p det. 

Etter at jeg nylig deltok p et seminar om blogging fant jeg konklusjonen min. Jeg skal fortsette p Instagram og samtidig beholde min blogg for fokus p det som tar mest tid av livet mitt. Noe som er to hovedelementer. Dans og jakten p det absolutte positive kroppsbilde.

DANS - . Jeg lever i dans  - bde som utvende danser og instruktr, Studio manager p et dansestudio, jeg er aktiv til se dansekunst p scenen og som kompanikaptein for et dansecrew. I tillegg til blande dans inn i alt jeg gjr av trening s jobber jeg frivillig p danse-instagram-kanalen Dancify og er utrolig facinert av nyere dansehistorie. 

PLUS SIZE - Samtidig er jeg blant mange som sliter med vekt og har, som mange, en fortid med kroppspress, mobbing og lavt selvbilde p grunn av dette. Noe som jeg i fjor tok et valg at jeg skulle bekjempe for en real gangs skyld. Min "Body Positive" fremgang p instagram fikk kanalen min til eksplodere p kort tid av nye flgere og jeg inngikk et inngrep for rette enda mer fokus p vre formfull fremfor aktiv slankejakter. vre sunn bde i kropp og i sjel.  Slikt skjer selvklart ikke over natten, men jeg er p god vei allerede, og gleder meg til dele veien videre med dere.

DANS er for ALLE, og fle seg fantastisk uansett som man er - er ogs noe som er for ALLE.

  • I r l i n

    Mitt navn er Irlin, jeg er en srlending i hovedstaden som jobber som danser. Jeg bor i sentrum av Oslo sammen med mine to hunder og min fantastiske bedre halvdel. Som danser jobber jeg p scene, reklame, video, klasser, og er leder for det profesjonelle crewet Radix. Jeg driver med ulike Hip Hop stiler og Waacking. Ellers reiser jeg mye, bde for danse og for ha det gy, og jeg har en generell interesse for mote, samfunn, historie og generell moro med venner. Jeg gjr ting p min mte!


    CONTACT


    irlin@irlin.net

    Sk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no