hits
  • 17.03.2018 kl. 12:10

Saturdays must-see



Jeg starter en ny liten spalte her p bloggen som er "Saturday must-see" som er noen par smting jeg vil anbefale sjekke ut. Litt underholdning eller tips for helga rett og slett. Det er sklart basert p min smak, s det faller kanskje ikke i din smak. Men hey. S var dette min blogg ogs da.

🌻Nettbutikken Fashion Nova - Jeg skjnner at jeg har hengt litt etter og at denne nettbuikken er en stor greie. Men jeg har ikke ftt med meg denne fr n. Jeg gleder meg som en drittunge til jeg kan f shoppa litt her! MAGAWD s mye nice! Bare se selv her.

🌻The Big Sick -  Jeg liker ikke romantiske filmer sn kjempemye, i s fall skal regien og skuespillet vre veldig bra. Men! Denne filmen var for meg en av de beste fra den siste tiden! Den var morsom, trist og fantastisk p en og samme tid! Og historien er faktisk ogs sann. Anbefaler den p det sterkeste! Sjekk ut traileren her.

🌻Tim Minchin sine 9 trinn til et fullkomment liv - Jeg elsker den her mannen! Helt siden jeg s han i rollen som Judas i Jesus Christ Superstar var jeg betatt. En utrolig dyktig musiker og en morsom komiker. S da jeg s denne talen fikk jeg litt sjokk. For talen var bare helt vanvittig bra! En av mine all time favoritter:

 

  • 15.03.2018 kl. 11:15

TBT Milk Train's sukkerspinnet softis

🇳🇴Vi spaserte rundt i gatene i London da vi plutselig oppdaget noen gikk og spiste p en liten puffet sky av sukkerspinn. Kort tid etter kom enda en person med det vi da oppdaget ogs var en sofis. Plutselig var det ti talls av mennesker som kom gende med den unike isen i handa, s vi begynte flge "sporene" for finne ut hvor de kom fra. Da kom vi til en bitteliten butikk i en liten bakgate. St og rustikk, og full av stsaker! Og gjett om denne unike lille is-skyen var god!! NAM! Ta deg turen hit om du er i London! 

🇬🇧We walked around the streets of London when we suddenly discovered someone walking and eating on a little puffed cloud og cotton candy. Shortly after, another person came with what we then discovered was ice cream. Suddenly there were tens of people who came walking down the street with the unique ice in hand, so we began to follow the "tracks" to find out where they came from. Then we came to a tiny shop in a small backstreet. Cute and rustic, and full of sweets! And this unique little ice--with-skies was soooo good !! YUMMIE! I recommend all of you to check this place out if you are in London!

  • 27.02.2018 kl. 13:44

10 Apper jeg ikke klarer meg uten!

        

 

 📱 Instagram 🌟
 Jeg er totalt avhengig av insta. Flg meg gjerne p @irlinradix 

📱
 Spotify
 Et must for undervisning og trening! Jeg elsker spesielt at spotify har "Weekly discovery" som gir deg ukentlige nye lter basert p din smak. 
 

📱 Shazam 🌟
 Denne appen er genial nr jeg er p dansekurs, battles eller hrer bra musikk andre steder. Et trykk og vips s har man navn og artist p sangen.


📱 SoundCloud
 Enda mer spennende musikk hente enn p spotify vil jeg si. Mye remixer ettersom dette er DJ'er lekeplass.


📱 Messanger
 Jeg unngr nevne Facebook da den rett og slett bare er like mye brukt som klokka p mobilen. Men messanger kan jeg nevne! Det er jo her man holder kontakt med alle. Det er svrt sjeldent man sender noen en sms. Jeg merker selv at jeg er lettere n dersom jeg blir kontaktet p messanger, kontra sms eller telefon. 


📱 VSCO 🌟
 Min absolutt favoritt bilde-app! Jeg bruker denne for f frem 70 / 80 talls effekten p bildene, da gjerne med litt spesielle farger og "kornete" kvalitet. Som bildene under:




📱 Apple Podcast
 Relativt nytt for meg lytte p podcast, men jeg elsker det! S denne appen har blitt mye brukt i det siste

 

📱 Uber
Nr jeg er i utlandet er det min mte komme meg rundt i byen p en trygg, billig og oversiktlig mte. At denne appen ikke er lov i Norge enda er for meg helt idiotisk. Denne appen er for private passasjerer hos private frere. Appen er lagt opp til at du kan "rate" sjfr og passasjer, du har oversikt over hvem du skal kjre med, det er ingen cash som leveres i bilen, prisen er avtalt p forhnd og du ser hele tiden ruten som blir kjrt. Du unngr da bli lurt, ranet, utsatt for vold/overgrep og du betaler mindre enn hva du betaler for taxi. 
 

📱 Lifesum
Denne appen er helt fantastisk synes jeg! Jeg bruker den hver eneste dag. Denne appen hjelper deg f i deg nok nring og mat - den er spesielt bra for de av oss som har aktive arbeid eller trener mye. Jeg blir helt satt ut av hvor mye kalorier jeg m f i meg. Denne oppdaterer dagens energiforbruk og karbo/protein/kalorier du har igjen spise. Matvarer kan du enkelt scanne inn med holde kamera over strekkoden, eller ske opp. For dem som vil ned i vekt kan denne appen ogs vre super

 

📱 Videoshop
Jeg har flere videoapper p mobilen, men denne er den beste for redigering, synes jeg. Kan blant annet legge bilde/video over video og enkelt legge p morsomme lydeffekter, sette opp og ned farten, klippe, lime og endre format. Det er sklart ikke noe i forhold til videoredigering p Macbooken, men en ok lsning for raske videoredigeringer p telefonen.

 

Bruker du noen av disse appene?
Hva er dine topp 3 apper?

 

  • 14.02.2018 kl. 09:09

Mine Valentinstips

🌹 1. Mindre penger, flere ord
Jeg synes at gaver som koster mye er verdilse i forhold til varme og rlige ord. S mitt strste tips er virkelig ta deg tid til skrive ned, eventuelt filme eller ta lydopptak, av det du virkelig fler og mener om din kjreste eller venn/venninne. Synes du det er vanskelig komme p hva du skal skrive? Litt vanskelig sette ord p ting? Kanskje du da kan lage noe som viser hvor mye du bryr deg? En video eller bok med minner dere har delt er for eksempel enkelt lage, trenger ikke s kjempefint ut, men viser omtanke.

🌹 2. Klissefilm, eller annen film.
Hvorfor ikke ta seg tid til se en skikkelig romantisk film? Mine favoritter blant de mer romantiske filmene er "Chocolat" (med Johnny Depp, s den er verdt se uansett!), "A Walk to Remember" og "P.S. I Love You". Om du/dere ikke er s glade i romantiske dramafilmer s kan man jo alltids se noe annet. Hvilken film var den frste dere s sammen? Hvilken film synes dere begge er "den beste"? Hvilken film har dere aldri ftt tid til se?

🌹 3. "Koble av verden" sammen
Ta tiden til hverandre. Vr alene og sl av tv'en, mobilen og annet. Bare for snakke sammen. Jeg personlig har kjempelyst p denne boksen, den virker helt super for slike pfylls stunder.
 

🌹 4. Bruk tiden til planlegge
Hvorfor ikke bruke rets romantiske dag til planlegge litt sammen? Ikke ndvendigvis hele fremtiden deres, men for eksempel noen mneder frem. Kanskje dere har nsker om gjre mer sammen eller bli flinkere til vise flelser for hverandre? En venninne av meg sa at hun og sin kjreste har mnedlige ml sammen, som at de hver mned skal gjre en treningskt sammen, f en kulturell opplevelse sammen, og spise p en ny restaurant sammen. Slike ml er jo kjempefine!

  • 14.12.2016 kl. 19:17

Imponerende forestilling av Oslo Danse Ensemble


Bilde lnt fra Dansens Hus sine Facebook-sider

I gr tok jeg turen til et av mine favorittstedet i Oslo, nemlig Dansens Hus. Nok en forestilling skulle nytes, inspirasjon hentes og lidenskap fordyes. Av alle forestillingene jeg har hatt billetter til dette semesteret, s er det nettop ODE jeg har gledet meg mest til. Oslo Danse Ensemble. ODE - PPP : Profilerte. Profesjonelle. Phantastiske. Yes, de er spass fantastiske at de fortjener en "ph" istedenfor f!

Jeg har ventet i spenning p denne forestillingen. Ettersom jeg tidligere har jobbet som co-koreograf med den ytterst talentfulle ODE-danseren Henriette Hamli  har min forventning til gruppen alltid vrt aldeles skyhy. Forventningene kte ogs da boken "Bevegelser - 20r i Norsk dansekunst" nylig ble lansert og tilbakemeldingene ble beinharde fra skuespieller og instruktr Morten Rud. I et leserinnlegg p kulturkompasset kaller han namlig utgivelsen for "Skammens bok", ettersom den ikke nevner Oslo Danse Ensemble en eneste gang. Rud stilte sprsmlet "Om dette skylles historielshet, arroganse eller norsk jantelov og hersketeknikk vites ikke, men det er god grunn til stille det sprsmlet etter denne skandalen.". Som Morten ppekte i sitt innlegg var nemlig ODE en gruppe som - i lpet av sine 22 r - hadde "de senere rene vist fabelaktige moderne verk som ingenlunde str tilbake for andre moderne gruppers forestillinger. De tr, de eksperimenterer og viser balletter utenfor komfortsonen, samt herlige livsbejaende jazzdanser.".

Jeg kunne ikke vente!



Jeg fikk med Vy fra crewet (Radix) som date. Elisabeth fra kompaniet vrt var ogs i salen, samt en del andre bekjente. En Tirsdags kveld p dansens hus er fantastisk. S deilig atmosfre i fojaeen og alltid like hyggelige mennesker i baren. Da klokkene kimet for at publikum skulle trekke seg inn i salen starter en hard og brumlende bass dure i veggene. Inne i salen kommer vi til hy EDM-musikk. En slags partystemning til den dype, og relativt tomme scenen.

Sprekt! Og sprekt blir det mer av!

Inn p scenen kommer danserne. Deres frste stykke, i kveld skal vi starte med samtidsdans. ALBINO NOBODY, koreografert av Ole Martin Meland, preges av det jeg leser som identitetskrise i en sterk identitet. Hver danser kledd som idrettsutvere. Utvere som i vr verden ikke har tilhrighet i nasjonale opphav, men hvor de blir kjpt til tilhre foreninger, lag og land. Sport som alltid har vrt de eneste blanke arkene nr krig truer flere nasjoner i samme konkurranse. Dansernes idrettsdrakter viser akkurat hva atletiske utvere pminner oss om:  materialismen kan kjpe, selge eller pvirke hvem du er og hvem du vil verden skal tro du er.

Koreografisk synes jeg stykke er helt fantastisk. Det er faktisk vilt. S mange ganger biter jeg tennene sammen og rykker i kroppslemmer fordi jeg blir bde sjokkert, imponert og inspirert. Lysdesignet er enkelt, disse sportsutverne, presantert av s talentfulle dansere, vises i nakent lys frem til det senere eskaleres med imponerende laser-lysdesign. "Samhold mennesker seg imellom som eneste pvirkning nr du mister grep om hvem du er, hvor du skal og hvem du skal dit med." Det er setningen som alltid kommer tilbake i hode mitt. Men analysen sender meg stadig langt dypere. Lengre bak. Lengre frem. Lengre ned. Og jeg fler meg neste hy p det! Meland er definitivt en koreograf jeg vil se mer av! Han fremstr for meg som bde dirkete, men indirekte. Ikke klisj, men annerledes og konkret. Jeg er stor fan!

20 minutters pause. Klarer jeg vente!? Dette er jo s fantastisk!




Bilder lnt fra Dansens Hus sine Facebook-sider
 

Deres neste verk etter pausen er koreografert av Subjazz. Sticks & Stones. Jeg leser at det er en fortsettelse p et tidligere koreografi, Pulp. Etter showets lille trailer er jeg overveldet av spenning. Jeg ser kule kostyme, spennende lys, fine fjr, flagrende jazz-hands! Som dansenerd med Hip Hop som morsml og en enorm facinasjon for Michael Jackson (inspirert av Bob Fosse og Fred Astaire) er tradisjonell jazz en favoritt. Det er lett fordyelig - underholdende - og har historisk sett utrolig mye leke seg med.

 Jeg klarer ikke holde lyd inni meg nr det summende publikum, fr andre "akt", brtt blir avbrutt av bek-mrke, lyn, torden og en overraskende spot foran sceneteppet. Under en tippende hattekant smiler et lurt smil. Hva skjer? Hvor kom denne danseren fra? Hvem er dette vesenet? Ned langs publikum tramper flere dansere seg frem. Kostymene smitter meg med assosiasjoner til Viktoriansk tid. Lr. Lakk. Fjr. Jeg elsker det! Fantastisk sammen med musikken som er - i flge programmet - av Willis Earl Beal. Sceneteppe pner seg. Jeg befinner meg plutselig i en Tim Burton film fra 90-tallet - det er hvertfall slik jeg fler det med s dystert-vakkert look og s mange sterke karakterer med bde umennesklige sider og et hint av galgenhumor.
Jeg vil dog vre rlig: Jeg er utrolig stor fan av hver eneste danser i ODE! De er ubegripelig sterke! Allsidige! Unike! Talentgiganter! Hver og en av dem i forestillingen: Charlott Utzig, Daniel Sarr, Ellen Lindblad, Gard Hjertaas Bjrnson, Guro Rimesltten, Maja Naomi Furnes, Mariama Sltty , Mikael Rnne, Synne Srum, Trine Lise Moe og Hugo Marmelada​. 

I motsetning til at jeg ikke har sett ODE fr, s har jeg sett de aller fleste av disse utverene fr. Jeg ser dem ogs igjen n. Men i dette jazz-stykke fr de ikke vist seg p sitt beste. Det er ikke at de presterer noe drlig - for tro meg - de gjr det helt fantastisk! Men koreografien faller igjennom som ukreativ, repetitiv og tradisjonell. Ja, jeg vet - tradisjonell jazz er en nostalgisk boks som ingen liker tr ut av. Men hvorfor ikke? Og hvorfor ikke ODE? Jeg trster meg med kule scenebilder, norges dyktigste dansere og hint av humor. Men jeg forventet at Subjazz ville gi ODE en tradisjonell jazz - som var mindre tradisjonell.


Dansens Hus forklarer stykket som "I ntidens drakt blir den tradisjonelle jazzdansen transformert til et urbant, pulserende uttrykk(...)" Men jeg ser dessverre ikke s mye annet enn jazzhands, sterke knips p heltakter og dans med penstokken. Jeg liker s klart veldig godt jazzhands, knips p heltakt og dans med penstokk, men jeg ville s gjerne se noe nytt. Historiemessig kan tradjazzen blandes med s utrolig mye uten g bort fra det tradisjonelle - det skjer svrt smtt i dette stykke. Er det godt nok? Og hvor ble det av "ntiden"? Mente de ntiden som i den lille 70-talls breakdance-windmillen som var med i pningen? Mente de 80-tallets Vogue bevegelser (som jeg riktig nok ikke s i selve forestillingen, men i traileren). Mente de andre urbane bevegelser fra 70- og 80-tallet som fra fr av har hatt sterk tilknytning til jazz og dets ulike opphav (som afrikansk folkedans). Igjen; Heldigvis liker jeg ogs tradisjonell jazz! S jeg hadde veldig lyst til hoppe inn i koreografien og kose meg like mye som det danserne s ut til gjre!

Men sett bort ifra den lille kritikken synes jeg hele forestillingen var helt fantastisk. Det var deilig se en spass "spiselig" forestilling som fremdeles har dypde. Underholdende for folk flest og imponerende for dansefanatikere. Jeg er ODE-frelst med en sterk respekt for medlemmene av kompaniet, deres samarbeidspartnere og kunsteriske leder Merete Lindgjrde. Jeg gleder meg til deres neste sceniske verk! Mtte de holde p i 22 r til! Tusen takk for en kjempeforestilling Oslo Danse Ensemble!
 

  • 09.11.2016 kl. 11:35

Moeder - Twilight Zone On Stage


 

P lrdag var det endelig min tur til oppleve danseforestillingen Peeping Toms nyeste forestilling. Moeder (Mor) er oppflgeren til Vader (Far) fra 2014 og bli en fullverdig triologi nr Kinderen (Barn) senere kommer. "Morsversjonen" var det frste jeg har sett av kompaniet Peeping Tom og av koreograf Gabriela Carrizo.

Jeg hadde ikke klart unng se noen bilder fra forestillingen, men jeg prvde nok en gang dra til Dansens Hus uten vite noen ting om handling, kunstnerisk konsept eller tema. Jeg foretrekker dra egne konklusjoner og heller lese meg opp i etterkant (og gjerne se det p nytt igjen med ny kunnskap, hehe). Jeg synes ofte kunst blir mer spennende p den mten. Somregel ender man opp med en konklusjon p hvilken av kunst-forberedelsene man burde ha tatt seg til, men i denne forestillingen er jeg ikke annet enn mlls og uten ord.

Dersom du ikke vil trekke trdene mellom hvorvidt dette levende kunstverket representerer angst, dd eller sorg, s vil du vemmes av historiene. Forestillingen utspiller urtypisk galgenhumor sammen med hendelser og innslag som fr deg til presse pannen din mot mysende yer i tanken "hva i all verden er det jeg ser!?". Jeg tar meg selv i gang p gang riste hode for minne flyktesansene mine om at dette ikke er ekte. Det er skuespill. Det er dans. Det er kunst. Det er merkunderlig og fantastisk. Jeg lever i et maleri av bde Salvador Dali og Marilyn Manson. Jeg er midt i en gammel Twilight Zone Episode. Alt er totalt off. Jeg elsker det!

Handelsesforlpet foregr i et museum, som til syvende og sist fylles av det same bilde p alle veggene. Og kanskje er det liks bra nr disse bildene bade sluker mennesker, fder ansikter, lager lyder og siler blod som ikke kan bli vasket bort. Om du ikke liker tolke eller analysere vil du i denne forestillingen uansett la deg rive med i mte med kvinnen med sitt seksuelle forhold til kaffemaskinen eller babyen som vokser seg til et voksent menneske, fanget i en liten kuvse. Folk dr. Men den ekte vemmelsen er i menneskets psykologiske tilstand. 

Jeg har funnet dansernes Dali, og jeg liker henne! Carrizo, jeg gleder meg til ditt neste kunstverk!
 

  • 31.10.2016 kl. 21:52

Sterke pulsslag fra Tabanka


Bilde: Tabanka, bilde lnt fra Tabankas websider og Dansens Hus


I gr holdt dansekompaniet Tabanka sin siste Pulse-forestilling i denne omgang. Etter flere fremvisninger p Dansens hus, for bde dansefanatikere, skoleelever og venner har gruppen nok en gang plassert Afrikansk og Karibisk dans p en hykulturell stol. Det er denne gruppen, med Thomas Talawa Prest som artisic director i spissen, som har mye heder og re for at hovedstadens dancehall milj og interesse florerer. 

Jeg kjenner til Tabanka fra klasser p dansestudio. Her er alltid humor og skinnende danseglede fra pedagog og koreograf vrt like eksisterende som hos de fullsatte salenes elever. For ja, du er alltid forberedt p stappfulle dansesaler nr Thomas holder klasser p Det Norske Hip Hop Huset Circle. Antagelig ogs p andre studioer hvor han holder klasser. Men n var det Circle som var min kilde til ekte og autentiske bevegelser fra afrikanske og karibiske trakter.

Jeg elsker nr folk har s mye kunnskap som Tabanka-gjengen har om opphavet til sin stil. Dette er mennesker som har reist rundt i verden for lre mer og dratt hvert ndedrag for sin stils bakgrunn og betydning. Jo eldre jeg blir, og jo mer aktiv jeg blir som danser, jo mer setter jeg pris p dette og ser hvor viktig det er! Centimetere mellom med-dansere i en svett-fuktig dansesal for oppleve klassene har av den grunn vrt verdt turen. Det er nesten plagsomt ikke kunne bevege seg, men dansehjertet mitt velter over av iver for at s mange mennesker kommer sammen for en dansestil de elsker. Og jeg glemmer straks hvor lite plass jeg har, for dansestilen handler om s mye glede, fest og attitude at jeg vil helst bare f inn enda flere mennesker i salen.

Det er spesielt glederlig med s mange mennesker i dansesalen, og ikke minst s mange i publikum p denne forestillingen, nr man vet om forhistorien til dansecrewet Tabanka. En kamp om forstelse og mot rasisme har preget deres dansing og hverdag fra dansernes start for 15 r siden. I dag gleder de ungdommer og voksne av alle bakgrunner og skal snart tilbake p Operaen for holde nok en danseforestilling, anerkjente som ekte kunstnere. Endelig med offentlig sttte.




Jeg misliker  bruke ord-rekken "fra ulike bakgrunner" i sosiale kontekster. Jeg foretrekker forholde meg til en verden hvor vi ikke ser kjnn, alder eller rase. Men hvor vi ser mennesker, bevegelser og individuelle talenter. Men det er godt se hvordan kunstere, denne gangen kompaniet Tabanka, kan ta oss ut av vr stadig bedre verden, og minne oss om historiens dystre fortid. For det er nettopp kampen mot diskriminering og mangel p medmenneskelighet som er tematikken i Pulse. Og historien m, som vi vet, aldri glemmes. Glemmes vil heller ikke disse dansernes sterke sceniske tilstedevrelse. Jeg presser trer gang p gang. Danserne bobler tross alt av personlige opplevelser som de lengter etter dele. Faktisk, s er ordet "lengter" for mildt, for maken til enormt raseri har jeg ikke sett p lenge. 

Raseriet i Pulse koker nesten over. Jeg tar meg selv i flere ganger knipe hendene mot stolen da jeg oppriktig talt fler meg redd. Danserne sender stadig signaler som fr meg til fle at det er oss - publikum -  sin feil. Det er et genialt trekk fra kunsten. Danserne slr knyttneve mot bryst med ildsinte yer, yer som svmmer over av en vond forhistorie. Det fr oss i publikum til gjre hva et hvert menneske gjr nr noen kaster vondt mot oss - vi tar ut klrne og vil kjempe imot. Vi i publikum sitter med alle bakgrunner, legninger og kjnn - og du kjenner hvordan kunsten bekrefter: det er ikke hvem du er som deffinerer skyld, men hvordan du er. Dette er ikke en kamp, diskusjon eller tematikk mellom hvite og sorte. Det er mellom onde og gode. Og hva er det vell ikke vi egentlig vet - jo - at det er vanskelig finne noen som i dag kan st ansvarlig for grusomhetene. Vi kan kanskje tilgi den nyere stat for tidligere holdninger eller mobberne vre fra skolen. Men hvordan kan man tilgi dem som har drevet frem diskriminering, mord og tortur fra starten av? Jeg sitter og kjenner jeg vil skrike og rope i frustrasjon for menneskeheten, samtidig som jeg stadig vil lpe til hver danser - hver person i publikum - for gi dem en enorm klem. Med andre ord er dette kunst - det er noe som er skapt av flelser for vekke flelser. Og jeg elsker innpakkingen! 


Det skal sies at til tross for mye alvorlighet, s er det nettopp glede som vinner hjerte mitt i Pulse. Det er deilig g p en danseforestilling for koreograf ber publikum om "forstyrre" danserne med hye lyder og applaus. Er det noe dansere fortjener oftere s er det nettop applaus. Disse er ingen unntak. LANGT IFRA. Jeg er s imponert over teknikken i afrikansk og karibisk dans, jeg elsker koreografiene og jeg er betatt av hver enkelt danser. 

Det er ingen tvil om at Thomas vil fortsette sin karriere som en av de mest respekterte danserne i sitt felt i landet vrt i en lang, lang tid fremover! 

Takk for en fantastisk forestilling p Dansens Hus, Tabanka!
Jeg gleder meg stort til se deres neste verk! 

 

P.S. En kjempestor shout out til bekjent Shirley som ogs danser i gruppen!

  • 31.10.2016 kl. 10:09

Hstregn har aldri vrt bedre!


 

For en flott feiring av Alle Helgners Aften, frst med Halloween-feiring p dansestudioet vrt og deretter pepret med godbiter p scenefronten. Denne helgen var det duket for forestilling p Folketeateret, i min lumme l nemlig billetter til Singin in the Rain og middagsdate med bedre halvdel fr forestilling.  

Singin' in The Rain, musikalfilmen fra 1952, har jeg faktisk aldri sett. Jeg har selvflgelig sett Gene Kelly og Stanley Donen i klipp fra den. Hvem har vell ikke nynnet p hovedmelodien og plasket med stvlene i regnfylte gater? For ikke glemme synge for full hals "Good morning, goood mooorning!!" nr en solskinnsmorgen vekker deg eller "Gotta dance!" med en gang en penere bekledning med flate sko kommer p kroppen. --- Det gr opp for meg at jeg m virke litt sm sinnsyk n... La oss skylde p karisma og stadig godt humr... --- Musikalen p scenen, eller filmen i sin helhet, derimot. Den har jeg ikke sett. S jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente, annet enn stepping og paraply.

Historien i seg selv er underholdende, men la oss vre rlige med oss selv; historien teller somregel lite nr man gr og ser p musikal. Man vil hre sang, se skuespill, oppleve lysdesign, bli imponert av kulisser, falle for kostyme og ikke minst; bli inspirert av dans. Jeg m ta av meg hatten for hovedrollene i denne norske oppsettingen. Charlotte Brnna, Stian Blipp og Atle Pettersen har gjort et formidabelt forarbeid til forestillingen og leverer stdig sang, dans og skuespill. S klart er ikke alle disse tre elementere alles sterkeste sider hele veien, men jeg vil faktisk mest av alt gi en enorm applaus til Stian Blipp.

Komikeren og programlederen som "irriterende nok kan alt", hadde jeg sett for meg var en hovedrolleinnehaver bare fordi han er en kjent folkefavoritt. Jeg tok virkelig feil da jeg forventet noe mindre fomidabel levering enn det han gjorde. Frst og fremst for fantastisk komisk timing (kanskje ikke s overraskende), godt levert skuespill og overraskende flott og behagelig sangstemme! Som alltid var dansingen hans fantastisk, men la oss ikke glemme at Stian har bakgrunn i breakdance. Selv om fotarbeid i toprocking er eksisterende, s er det svrt ulik stepping. Dansestilen er langt fra hverandre i bde teknikk og kroppsholdning. 
Selv jeg til tider oppdager at Blipp the breakdancer vil vre mer grounded (Hip Hop utrykk for trekke seg ned i gulvet med kroppsholdning) s viste komikeren at han er et multitalent med dansingen sin. Spesielt i det storsltte dansenummeret "Broadway Melody" satt jeg med haka p lrene av Stians prestasjon. Og ikke minst; av alle andre dansere som imponerte med kombinasjonene satt av koreograf Thea Bay. 

Og virkelig! Koreograf Thea Bay, ogs kjent som koreograf bak Ylvis mange danseinnslag, inkludert The Fox, har gjort et helrtt arbeid! En kjempeflott balanse mellom det gjennkjennelige og nostalgiske fra musikalen og noen f nye tolkninger til det norske ensemblet. Det s ut til f frem det beste i alle utverne og gav alikevell publikum akkurat hva de nsket se. Elegant stepping, showjazz og en deilig flelse av Gene Kelly sin arv g videre. Det er s deilig ha s flinke koreografer i byen. All heder og re til koreograf Thea Bay for holde gnist i nostalgien og for holde nivet p sin rettmessige plass i denne storsltte forestillingen. Oslo er heldige som har denne dansekunsteren i byen!

cP3odba7p4Y
Jeg m ogs snakke varmt om Charlotte, som jeg helt rlig ikke kjente s godt til fra fr. Hun var kanskje den tryggeste se p og en gjennomfrt musikalartist til fingerspissene. Det er lenge siden jeg har sett noen med s mye givende energi og deilig utstrling! Ogs Atle Pettersen er en fryd p scenen, litt smstiv som skuespiller men jeg ble nok en gang imponert over sangkvaliteten hans og enda mer imponert over arbeidet han har lagt inn i dans. Utrolig bra jobbet! Det er heller ikke til legge skjul p at antagelig satt mange unge jenter og skeive gutter i salen p grunn av artist-modellens rolle. Ganske passelig for en rolle som kjekk filmstjerne fra 30-tallet. Heldigvis er det ikke godt utseende som bare teller nr man sanker hovedroller, for talent er der i massevis!

Til slutt vil jeg trekke frem to elementer til som gjorde denne forestillingen s fabelaktig. Det ene er Hilde Lyrn (som de fleste unge nordmenn husker best som Trine i Mot i Brste) som leverte flere karakterer av det mer elleville slag. Hver s forskjellig, og hver s karikert! Jeg elsket henne! Jeg lo s jeg grt.
Det andre er regnet. Ja! Du leste riktig. Regnet! Folketeateret har klart f det til fossregne p scenen. S mye at publikum p frste rad m hive p seg regnfrakker utdelt av teateransatte. Under forestilling tenker man ikke p annet enn hvor magisk det er, etterp undrer jeg om hvordan i all verden det lar seg gjre rent praktisk. Uansett var det noe som virkelig gjorde de formidable kulissene enda mer imponerende!

Om det blir enda flere ekstraforestillinger s anbefaler jeg dere alle skaffe billetter! Det er virkelig verdt turen. Jeg vil ogs rope tre ganger hurra for hvordan norske oppsett av musikaler bare vokser og vokser! At vi n nrmer oss verdensklasse i kvalitet er deilig, underholdende og ytterst spennende!
 

  • I r l i n

    Mitt navn er Irlin, jeg er en srlending i hovedstaden som jobber som danser. Jeg bor i sentrum av Oslo sammen med mine to hunder og min fantastiske bedre halvdel. Som danser jobber jeg p scene, reklame, video, klasser, og er leder for det profesjonelle crewet Radix. Jeg driver med ulike Hip Hop stiler og Waacking. Ellers reiser jeg mye, bde for danse og for ha det gy, og jeg har en generell interesse for mote, samfunn, historie og generell moro med venner. Jeg gjr ting p min mte!


    CONTACT


    irlin@irlin.net

    Sk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no