The page has moved to: this page

hits
Powered by Jasper Roberts - Blog
Irlins Blogg - Eventyrlysten danser
  • 14.12.2016 kl. 19:17

Imponerende forestilling av Oslo Danse Ensemble


Bilde lånt fra Dansens Hus sine Facebook-sider

I går tok jeg turen til et av mine favorittstedet i Oslo, nemlig Dansens Hus. Nok en forestilling skulle nytes, inspirasjon hentes og lidenskap fordøyes. Av alle forestillingene jeg har hatt billetter til dette semesteret, så er det nettop ODE jeg har gledet meg mest til. Oslo Danse Ensemble. ODE - PPP : Profilerte. Profesjonelle. Phantastiske. Yes, de er såpass fantastiske at de fortjener en "ph" istedenfor f!

Jeg har ventet i spenning på denne forestillingen. Ettersom jeg tidligere har jobbet som co-koreograf med den ytterst talentfulle ODE-danseren Henriette Hamli  har min forventning til gruppen alltid vært aldeles skyhøy. Forventningene økte også da boken "Bevegelser - 20år i Norsk dansekunst" nylig ble lansert og tilbakemeldingene ble beinharde fra skuespieller og instruktør Morten Rudå. I et leserinnlegg på kulturkompasset kaller han namlig utgivelsen for "Skammens bok", ettersom den ikke nevner Oslo Danse Ensemble en eneste gang. Rudå stilte spørsmålet "Om dette skylles historieløshet, arroganse eller norsk jantelov og hersketeknikk vites ikke, men det er god grunn til å stille det spørsmålet etter denne skandalen.". Som Morten påpekte i sitt innlegg var nemlig ODE en gruppe som - i løpet av sine 22 år - hadde "de senere årene vist fabelaktige moderne verk som ingenlunde står tilbake for andre moderne gruppers forestillinger. De tør, de eksperimenterer og viser balletter utenfor komfortsonen, samt herlige livsbejaende jazzdanser.".

Jeg kunne ikke vente!



Jeg fikk med Vy fra crewet (Radix) som date. Elisabeth fra kompaniet vårt var også i salen, samt en del andre bekjente. En Tirsdags kveld på dansens hus er fantastisk. Så deilig atmosfære i fojaeen og alltid like hyggelige mennesker i baren. Da klokkene kimet for at publikum skulle trekke seg inn i salen starter en hard og brumlende bass å dure i veggene. Inne i salen kommer vi til høy EDM-musikk. En slags partystemning til den dype, og relativt tomme scenen.

Sprekt! Og sprekt blir det mer av!

Inn på scenen kommer danserne. Deres første stykke, i kveld skal vi starte med samtidsdans. ALBINO NOBODY, koreografert av Ole Martin Meland, preges av det jeg leser som identitetskrise i en sterk identitet. Hver danser kledd som idrettsutøvere. Utøvere som i vår verden ikke har tilhørighet i nasjonale opphav, men hvor de blir kjøpt til å tilhøre foreninger, lag og land. Sport som alltid har vært de eneste blanke arkene når krig truer flere nasjoner i samme konkurranse. Dansernes idrettsdrakter viser akkurat hva atletiske utøvere påminner oss om:  materialismen kan kjøpe, selge eller påvirke hvem du er og hvem du vil verden skal tro du er.

Koreografisk synes jeg stykke er helt fantastisk. Det er faktisk vilt. Så mange ganger biter jeg tennene sammen og rykker i kroppslemmer fordi jeg blir både sjokkert, imponert og inspirert. Lysdesignet er enkelt, disse sportsutøverne, presantert av så talentfulle dansere, vises i nakent lys frem til det senere eskaleres med imponerende laser-lysdesign. "Samhold mennesker seg imellom som eneste påvirkning når du mister grep om hvem du er, hvor du skal og hvem du skal dit med." Det er setningen som alltid kommer tilbake i hode mitt. Men analysen sender meg stadig langt dypere. Lengre bak. Lengre frem. Lengre ned. Og jeg føler meg neste høy på det! Meland er definitivt en koreograf jeg vil se mer av! Han fremstår for meg som både dirkete, men indirekte. Ikke klisjè, men annerledes og konkret. Jeg er stor fan!

20 minutters pause. Klarer jeg vente!? Dette er jo så fantastisk!




Bilder lånt fra Dansens Hus sine Facebook-sider
 

Deres neste verk etter pausen er koreografert av Subjazz. Sticks & Stones. Jeg leser at det er en fortsettelse på et tidligere koreografi, Pulp. Etter showets lille trailer er jeg overveldet av spenning. Jeg ser kule kostyme, spennende lys, fine fjær, flagrende jazz-hands! Som dansenerd med Hip Hop som morsmål og en enorm facinasjon for Michael Jackson (inspirert av Bob Fosse og Fred Astaire) er tradisjonell jazz en favoritt. Det er lett fordøyelig - underholdende - og har historisk sett utrolig mye å leke seg med.

 Jeg klarer ikke holde lyd inni meg når det summende publikum, før andre "akt", brått blir avbrutt av bek-mørke, lyn, torden og en overraskende spot foran sceneteppet. Under en tippende hattekant smiler et lurt smil. Hva skjer? Hvor kom denne danseren fra? Hvem er dette vesenet? Ned langs publikum tramper flere dansere seg frem. Kostymene smitter meg med assosiasjoner til Viktoriansk tid. Lær. Lakk. Fjær. Jeg elsker det! Fantastisk sammen med musikken som er - i følge programmet - av Willis Earl Beal. Sceneteppe åpner seg. Jeg befinner meg plutselig i en Tim Burton film fra 90-tallet - det er hvertfall slik jeg føler det med så dystert-vakkert look og så mange sterke karakterer med både umennesklige sider og et hint av galgenhumor.
Jeg vil dog være ærlig: Jeg er utrolig stor fan av hver eneste danser i ODE! De er ubegripelig sterke! Allsidige! Unike! Talentgiganter! Hver og en av dem i forestillingen: Charlott Utzig, Daniel Sarr, Ellen Lindblad, Gard Hjertaas Bjørnson, Guro Rimeslåtten, Maja Naomi Furnes, Mariama Slåttøy , Mikael Rønne, Synne Sørum, Trine Lise Moe og Hugo Marmelada​. 

I motsetning til at jeg ikke har sett ODE før, så har jeg sett de aller fleste av disse utøverene før. Jeg ser dem også igjen nå. Men i dette jazz-stykke får de ikke vist seg på sitt beste. Det er ikke at de presterer noe dårlig - for tro meg - de gjør det helt fantastisk! Men koreografien faller igjennom som ukreativ, repetitiv og tradisjonell. Ja, jeg vet - tradisjonell jazz er en nostalgisk boks som ingen liker å trå ut av. Men hvorfor ikke? Og hvorfor ikke ODE? Jeg trøster meg med kule scenebilder, norges dyktigste dansere og hint av humor. Men jeg forventet at Subjazz ville gi ODE en tradisjonell jazz - som var mindre tradisjonell.


Dansens Hus forklarer stykket som "I nåtidens drakt blir den tradisjonelle jazzdansen transformert til et urbant, pulserende uttrykk(...)" Men jeg ser dessverre ikke så mye annet enn jazzhands, sterke knips på heltakter og dans med penstokken. Jeg liker så klart veldig godt jazzhands, knips på heltakt og dans med penstokk, men jeg ville så gjerne se noe nytt. Historiemessig kan tradjazzen blandes med så utrolig mye uten å gå bort fra det tradisjonelle - det skjer svært smått i dette stykke. Er det godt nok? Og hvor ble det av "nåtiden"? Mente de nåtiden som i den lille 70-talls breakdance-windmillen som var med i åpningen? Mente de 80-tallets Vogue bevegelser (som jeg riktig nok ikke så i selve forestillingen, men i traileren). Mente de andre urbane bevegelser fra 70- og 80-tallet som fra før av har hatt sterk tilknytning til jazz og dets ulike opphav (som afrikansk folkedans). Igjen; Heldigvis liker jeg også tradisjonell jazz! Så jeg hadde veldig lyst til å hoppe inn i koreografien og kose meg like mye som det danserne så ut til å gjøre!

Men sett bort ifra den lille kritikken synes jeg hele forestillingen var helt fantastisk. Det var deilig å se en såpass "spiselig" forestilling som fremdeles har dypde. Underholdende for folk flest og imponerende for dansefanatikere. Jeg er ODE-frelst med en sterk respekt for medlemmene av kompaniet, deres samarbeidspartnere og kunsteriske leder Merete Lindgjærde. Jeg gleder meg til deres neste sceniske verk! Måtte de holde på i 22 år til! Tusen takk for en kjempeforestilling Oslo Danse Ensemble!
 

Victoria Larsen

14.12.2016 kl. 21:27
Håper du får en fin Onsdagskveld :-)
  • I r l i n--> Vinn Polaridkamera! <---

    Velkommen min blogg!

    Mitt navn er Irlin, en sørlending og profesjonell livsnyter bosatt i Oslo. Jeg lever og ånder for dans i flere former. Her på bloggen deler jeg min interesse for dans gjennom rollen som danseinstruktør, sceneutøver og kultur-historisk fan.


    Jeg er i konstant utvikling og leker gjerne hobbyanalytiker i min store beundring for popkultur og kunst. I hverdagen jobber jeg som Studio Manager på Sometimes Pole Studio og er kompanileder i Hip Hop crewet Radix. Jeg er aktiv bruker av sosiale medier, og driver blant annet danseprofilen Dancify. Elsker å reiser, deriblant for å høste inspirasjon. Mitt danseriske språk er innen urbane dansestiler men nyskjerrigheten stikker seg i alle stiler.

    Som danser og blogger deler jeg også min reise til å omfavne The Body Positive Movement, og ikke minst dele hverdagens mange fine overraskelser.

    Ikke glem å gjøre som nærmere 50.000 andre; følg med på Instagram @IrlinRadix

    Bla i bloggen


    1 leser her nå!



    @irlinofficial       47k followers

    Søk

    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no