Powered by Jasper Roberts - Blog
Irlins Blogg - Eventyrlysten danser

Min erfaring: Danseklasser i San Francisco

Irlin Finsådal
 

På min tur til San Francisco var det såklart beregnet tid til å danse. Det var egentlig derfor jeg dro dit. Som studie. Dette året vil jeg nemlig reise mer for å studere, få inspirasjon og oppleve viben til ulike studioer i flere kanter av verden. Jeg ønsker såklart å blogge om det for å dele min erfaring med andre.

Dersom du skal til San Francisco som danser så vil jeg først og fremst si at det nok ikke er en skikkelig danseby. Byer som New York og Los Angeles er helt klart mekka for urbane dansere. Man skulle tro at nabobyer til de stedene ville smitte dansegleden til folket, men det har derimot en omvendt effekt. Det virker som de beste danserene, eller de største dansefanene, heller drar de ekstra milene så fort de har mulighet til å flytte. Og det er jo forståelig. 
Men dans finnes såklart uansett!

Jeg tok turen til tre ulike dansestudioer i San Francisco til ulike instruktører. Jeg tenker dele mine erfaring dersom noen andre skal innom storbyen så de vet hva de kan forvente. Jeg er jo ingen ekspert, men danser jo veldig mye og elsker å gå på gode danseklasser på ulike studioer.
Så her er en oppsummering av min erfaring:


RAE dance studio
Det mest positive med Rae dance studio er nok at de ligger så sentralt i downtown. Mitt hotell var rett rundt hjørnet, så det var ganske deilig! Men igjen er alt lett å komme seg til med en Uber i denne byen. Billig og enkelt! Rae tilbyr mye fitnessklasser, og det er nok mest av alt et studio for personen som liker å gå på zumba, fremfor dem som vil utvikle seg som danser. For eksempel har de en del "Hip Hop Abs", "Dance Cardio" eller Barre-klasser med fokus på styrke. Deriblant kjører de klasser med Pound, som virker både festlig og morsomt. I tillegg til noen par rene danseklasser, slikt som faste kurs med gjesteinstruktører, twerk-klasser, Jazz-Funk, Burlesque og Ladystyle. Så som du sikkert forstår er ikke dette et sted hvor det er inndelt nivåer, og dermed passer det nok bedre for nybegynner-danseren, eller dem som vil prøve seg i spesifikke stiler, enn dem som vil utvikle seg. Men studioet er utrolig koselig, har et fantastisk miljø og gunnstige dropinn priser. Blant annet "Drop inn 2 klasser på en dag for $20". Igjen er dette et studio som bruker MindBody, så det er veldig lett å booke og betale før man kommer. Studioet har hyggelige resepsjonister som viser deg rundt første gang du kommer og instruktørene håndhilser gjerne på nye og slår av en prat. Utrolig hyggelig atmosfære! 

Twerking på RAE

Det var helt klart en ting jeg måtte hive meg på hos Rae, og det var nemlig Twerking. I Oslo er det bare oss på Sometimes Pole Studio som har klasser i det som ene og alene kalles "Twerking" (som egentlig er teknikker fra afrikansk folkedans som gjerne blandes med dancehall/afrofusion, reggeaton eller hip hop). Men i USA er det "Twerking classes" over alt! Det er en stor ting, og uansett hvor rart og kommersiellt jeg synes det høres ut så er det jo en gøy klasse som gjør mye positivt for selvbilde til en hver person. Uansett liten eller stor! Denne klassen var på 1,5 timer og fikk meg virkelig til å svette som en gal! Helt klart beste treninga jeg var på! Utrolig gøy var det også. Igjen var nivået på nybegynner, men siden dette er en spesifikk stil så syntes jeg det var veldig passende. Det er ofte vanskelig å la hofta bli såpass løs og plutselig låst i så lang tid. Hvertfall når man runder 60minutt med heavy cardio. Instruktøren, Feliciano, var utrolig fabelaktig og talentfull. Stemninga i klassen var også på topp og alle, uansett ny eller gjennganger, hadde det gøy med hverandre. Det var rett og slett en fest! 


 


Dance Mission Theatre
Dette er et av de største dansestudioene i San Francisco. Det ligger litt utenfor byen, men er bare 30kr med en Uber Pool fra downtown. Danselokalet ligger i Mexico-distriktet av byen, det er enkelt å finne og lokalet består av tre store studioer. De fleste studioene i byen bruker bookingsystemet MindBody, som mange i Oslo kjenner til gjennom booking til klasser hos Subsdans og Sometimes Pole Studio. Det er dermed kjempeenkelt for deg som ny elev å booke en klasse og betale på forhånd. For bare 48 dollar fikk du fire klasser, på timeplanen kan du blant urbane stiler velge både Hip Hop, Moderne, Vogue, Reggeaton, House, Afro-Haitian, Femme Fushion. Andre stiler de tilbyr er Bollywood, Barre, Stepping, Samba, Cuban Salsa og Jazz.

Hip Hop på Dance Mission Theatre
Jeg valgte en Intermediate Hip Hop klasse hos Allan Frias, som noen par bloggere sier er blant deres favorittinstruktører. Jeg leser at han har vært blant de mest aktive instruktørene i området de siste 8-10årene og har koreografert for So You Think You Can Dance. Klassen er stappfull, men Allan er utrolig livlig, morsom og inkluderende. Heldigvis er lokalet stort så alle får se, og rekkene rulleres gjevnlig. Klassen varer 1,5 timer, men har ene og alene fokus på koreografi. Jeg liker instruktøren og energien i rommet, men koreografen har enten vært veldig uinspirert den siste tiden eller så henger han ikke med i tiden. For dansen føles til å være fra 10 år tilbake. Da mener jeg ikke at noen er tro til Old School Hip Hop, jeg snakker om å gjøre ting vi gjorde på 2000-tallet i den komersielle danseverden som vi er mildt sagt ganske ferdig med. Men så danset vi til en av Ciara's gammle 2004-hitter, så kanskje det faktisk var meningen? Jeg ble hvertfall litt skuffet. En intermediate klasse i Oslo pleier å være full av nye og inspirerende bevegelser og koreografier. Jeg lærer alltid noe nytt der og blir alltid inspirert av instruktørene, uansett!

Vogue på Dance Mission Theatre 
Jeg prøvde egentlig å finne Waacking-klasser i San Francisco. Waacking oppstod i det homofile miljøet i nabobyen Los Angeles, som er i samme stat som "den homofile hovedstaden" San Francisco. Men jeg fant ingen. Da jeg da heller fant klasse i Vogue (opprinnelig fra New York fengsler, men med sterk tilknyttning til LGBT miljøer) tenkte jeg det var en fin trøst. Dette var en 1,5 timers klasse med ekstremt mye deilig energi. Jeg må være ærlig å si Vogue er noe jeg liker eller ikke liker annenhver dag. Men det er en veldig kul dansegren som har fått mye hype den siste tiden, og det har -mye takke være fantastiske Vogue-Mama Cassandra i Meraki- blitt stort i Oslo. Cassandra har i alle sine klasser en høy kvalitet, så jeg vil nok si at denne svært dyktige instruktøren, Jocquese Whitfield, ikke nådde opp til hennes pedagogiske høyde. Men det var alikevell kjempehøy stemning og elevene var de mest fantastiske menneskene jeg har vært i rom med på lenge. 80% av klassen var menn, som av stereotype antagelig kan kategoriseres som "fab-fab-faaaab!". De var dyktige og ikke minst så var de ekstremt glade i freestyle, oppmerksomhet og cypher. Her i gåren var det bare Vogue Femme det gikk i, og  det meste av klassen var runway, utforskning i egen vogue-stil og bare bittelitt koreografi. Anbefaler virkelig dette! 
 

Processed with VSCO with e6 preset

 

City Dance Studio
Dette studioet er nok det største dansestudioet i San Francisco. Her har alle de store ballettdanserne fra San Francisco studert og her er de mest aktuelle verdenskoreografene å holder workshop.  Studioet ligger ganske midt i byen, så det er lett å reise hit. Igjen betalte jeg ca 30 kr i en Uber Pool bil hit, så jeg klager ikke. Studioet ser egentlig ut som en liten hytte, men når du kommer inn så er det flere studioer, garderober, store venteområdet og et eget kostymeloft. Her er det kanskje litt mindre personlig service hos resepsjonist, det er heller ikke noe godt bookingsystem (MindBody) som på de andre studioene. Men prisene er gunstige. 10 klipp for $100 og drop in for $10. Her er elevene flinke og svært lærevillige, og det er deilig å se at man er i klasserom med både unge, vokste og godt-voksne. Studioet tilbyr alt mulig, av og til har de gjesteinstruktører i spesifikke stiler (Kumar var nylig og holdt faste klasser i Waacking.. det gikk jeg glipp av dessverre!).  Det mest spesielle er kanskje at de tilbyr "Knuckleneck". Som er klasser med noen av de originale hip hoperene som tilhørte San Francisco back in the days. Jeg fikk dessverre ikke prøvd dette. Men her finner du alt fra spesifikke ting som Break toprocking/footwork og performance workshops til de typiske klassene i Ladystyle in heels, popping, locking, HipHop og mer. Vær obs på at dette studio skifter timeplan hver uke. 

Hip Hop på City Dance Studio
Jeg skulket dessverre Ladystyle in Heels da jeg rett og slett ble litt syk den ene dagen, men rakk en Hip Hop klasse med Leslie. Hun var kjempelivlig og morsom. Koreografien var ganske lik det jeg har sett henne gjøre ellers via Youtube, men da visste jeg jo litt hva jeg gikk til og det var uansett inspirerende og kjempegøy! Jeg ble overrasket over at oppvarmingen bare var fem minutter med tøying før vi gjørte resten av halvanne time med koreografi, noe som har skjedd mye på denne turen, men heldigvis gikk det bra. Det virker som Leslie har ny koreografi hver klasse, noe jeg tror alle drop inn-dansere setter veldig pris på. Jeg gjør hvertfall det! Klassen føltes mer som en intermediate klasse enn den jeg tok på Dance Mission, noe som føltes langt bedre. Det var nok mest av alt hyppighet i koreografi som gjorde den intermediate, og ikke trinn eller teknikk. Men da tenker jeg i forhold til standaren på studioene i Oslo. Som jeg vil si er veldig bra!


Oppsummert: Dans i San Francisco
Fine priser for en nordmann på tur og med hjelp av Uber er det enkelt å billig å komme seg til studioene på kort tid. Nesten alle har enkle bookingsystemer som gjør at du somregel booker og betaler for klassen før du kommer. Nå tok jeg bare fire klasser, så det er helt klart feil å bedømme hele San Francisco ut ifra det. Men jeg kan gi min mening etter de likhetene som gikk igjen i alle instruktører og i alle klasser. Jeg vil også legge til at jeg i Oslo som oftest går på "Litt Øvet / Øvet" nivå, og at jeg gikk på Litt Øvet og Åpent Nivå når jeg var på disse timene.

Mest av alt vil jeg understreke det jeg hører andre også si når de er i USA: Som norsk danser må du huske at du er "bortskjemt" på utdannede instruktører som er flinke pedagoger. Her virker det som de fleste er utdannet som dyktige dansere og koreografer fremfor instruktører. Det er derfor nødvendig å være flink i "se og lær teknikk". Jeg kan også anbefale å varme opp på forhånd før timene ettersom de fleste instruktører bare varmer opp 5 minutter med stusslig og rolige tøyeøvelser.  Er du heldig får litt isolasjoner. Så du blir ikke varm i starten (minus på Rae hvor fokus på timene ofte virker til å være kondisjons-/styrke-trening). (Jeg la også mekre til at mange av instruktørene faktisk gjorde en del feil teknikk i tøyeøvelser som ikke er så heldige!) Ellers er klassene somregel en og en halv time så spar på energien. Du kan være forberedt på hyggelige "typisk amerikanere" som er glade for å dele klasserom med deg. Det er ingen spisse albuer, men mye flinke folk. Også barna er somregel på samme nivå som deg, hehe, so dont be sad!
Grupper på slutten av timen er obligatorisk og alle unntatt en kjørte "Selected groups" (Hvor instruktøren velger de beste for å filme til sosiale medier).

Det er en fin og hyggelig by å danse i, men skal du til California så er nok Los Angeles bedre dersom du ikke er nybegynner. (Jeg skal dit i sommer så da får jeg oppdatert de erfaringene, hehe)

God tur til dem som har tenkt seg dit!

 

 

Karinas bursdagsfeiring



For en fantastisk gøy kveld! Karina, som jeg kjenner fra Sometimes Pole Studio fylte år og skulle feire dagen sin med skikkelig fest hjemme hos seg. Først og fremst har hun tidenes vakreste og store hjem! I tillegg har jeg aldri sett maken til perfekt lokale for en flott feiring av en flott person. I første etasje var det store flotte kjøkkenet dekket med masse kaker og mat, musikk fra anlegger ringet over stuen som var stappet av herlige mennesker. Lyden av bongotromma som folk stadig tok seg en solo på kunne stadig høres sammen med latter og sang.

Nede i kjelleren var det full fest hvor Karina har sin polestang. Med rykende fersk laser og et realt anlegg kunne dansingen gå amokk. Både på stangen og på gulvet. Utrolig god stemning! Ine tok seg heldigvis av riktig musikk. What a DJ! ;)
Vi var flere fra studio, så vi koste oss masse sammen! 

Tusen takk Karina for en fantastisk fest. Du er rett og slett fantastisk!

New look

irlin finsådal

Yes! Endelig fikk jeg ordna meg den nye looken jeg har gått så lenge og tenkt på! 90 tallet er jo tilbake så denne sveisen har blitt innafor - ikke at jeg egentlig bryr meg - jeg hadde sikkert skaffa den uansett! Det er ca en halv kilo med løshår som er festet til håret og flettet ned. Jeg satt i hele fem timer! Men det var verdt det ass! Nå er utfordringen å danse og sove samt vaske og stelle håret! Haha! Jeg er vant til å ikke trenge gjøre noen ting. Plutselig er håret over alt! Men det er verdt det dah! ;-)

Min nye Waacking video

 

Red Wood Forest

Processed with VSCO with c1 preset

Utenfor San Francisco, langt inne på fjellet, finner du Redwood forest. En gammel skog med trær helt tilbake til 900-tallet. De er gigantiske, facinerende og jeg kan bare tenke meg hvilke hemmeligheter de bærer på. De har sett mennesker komme og gå gjennom tusenvis av generasjoner. Rett og slett vakkert! Glad jeg fikk oppleve skogen!

Processed with VSCO with p5 preset

 

3 ting som definerte San Francisco

Processed with VSCO with p5 preset

1. Bratte bakker gjennom hele byen og hus som dekorerer hver kant av de stupende gatene. Det er ingen tvil om en ting, enten er hele byen designet av èn person, eller så har trenden for hvordan et hus skal se ut vært ekstremt sterk over flere år. For alle husene er helt like. Slik som på bildet over. 



2. Murals! Gatekunst på sitt beste! Byen er stappfull av det. Jeg trodde man egentlig måtte til det meksikanske området for å finne dette, men det har "sølt" grafittikunst over hele byen igrunn. Kunne ønske det var mer av dette i Oslo også, men det er vell egentlig bare i skateparken du finner grafitti, ellers noen murals på Grônerløkka.



3. Uteliggere. Byen yrer og kryr av dem. Det er trist! Mange av dem er tydelig mentale syke, en del rusavhengige, og mange "helt normale" som bare mistet jobben og ikke kom seg inn på et nytt arbeidssted. Under broene står telt oppstilt som perler på en snor. Titalls! Hvert eneste gatehjørne står det noen, ligger det noen å sover, eller vandrer det noen rundt. Jeg ble faktisk veldig lei meg av det!

 

Mystory San Francisco



Det er Torsdag her i San Francisco, og jeg storkoser meg. Mens mannen er borte på jobb fra tidlig morgen til sene kveld har jeg dagen helt for meg selv. Jeg har klart å sove overraskende mye, slappet av, og ikke minst vært en del ute. I går gikk det mest i shopping - og retur av shopping som jeg plutselig angret (jeg er impulsiv! Altfor impulsiv! Så jeg må stadig rette opp i det!)

Mot kvelden i går dro jeg på Twerkingklasse for herlig stemning, god trim og fin inspirasjon - før jeg og Erling tok en rask matbit. Kvelden før hadde vi testet ut The Cheescake Factory, som sikkert mange husker fra Big Bang Theory. Nok en gang må jeg si at amerikanerene må lære seg å dele ut mindre porsjoner! Men maten var god. Jeg har igrunn ikke spist så my annet enn fisk. Fisk og godis! Haha. Fæl blanding!
 

I dag tidlig dro jeg tilbake til Mission-området for å danse. Studioet jeg tok klasse på første kvelden leier ut studioer, så jeg var mildt sagt ganske så sulten på å trene litt. Klokken ti stod jeg i de fine lokalene og waacket all the way. Kamera var med, så video kommer snart. Etter en time med dans tok jeg turen ut i sola. Jeg var ikke helt klar over det fra før, men studio lå tydlig vis i det Meksikanske området av byen. Og hey, jeg liker meksikansk gatemote ganske godt, så jeg kjøpte meg ei bukse og kikket litt rundt. Fant blant annet noen latterlig morsomme Donald Trump Pinjatas! Skulle hatt det ass! Haha!




Resten av dagen har jeg brukt til å spasere rundt i byen, sitte litt på cafè og generelt slappet av. Jeg fikk meg en ny venn i dag da. Her i San Francisco er det veldig mange uteliggere, det er nesten flere av dem enn vanlige folk. I dag møtte jeg på ei dame (født mann, men som identifiserer seg som kvinne), som spurte om jeg hadde noe spinke på meg. Det hadde jeg ikke så jeg gav hen to dollar. Etter at jeg var inne på en butikk møtte jeg plutselig på henne igjen, og vi tok følge nedover gata. Hen var egentlig fra Texas, kalte seg selv Jessica, hadde kort hår, ganske få tenner, litt sjeggstumper, nettingstrømper, rosa singlett med matchende neglelagg. Noe sminke hadde hen også fått seg, men jeg vil anta ut ifra looken at den var noen dager gammel. En stemme som var både grov og slurvette, kroppspråk som en 60åring og med en slitt tattovering på en solbrun, småhårette overarm. Hun kunne være litt vanskelig å tyde, men hun var veldig hyggelig og pratesalig. Jeg får fryktelig vondt av disse menneskene - flere av dem, blant annet Jessica, er tydelig ikke helt mentalt friske. Å snakke med Jessica var litt som å gå nedover gaten med en 8-åring. Samtaleemnene var dermed ganske simple, og tilfeldige. Vi snakket om ting rundt oss, europa, san francisco og : favorittfrukt (!). 

Jessica gikk og trillet på tingene sine i en barnevogn. Den hadde blitt fylt med litt frukt, noen plastikkblomster og tepper. Hun hadde, i likhet med flere uteliggere, en mobiltelefon. I tillegg dro hun frem en høytaler hun hadde fått av en person i gata og satte på en Taylor Swift-aktig countrysang. Hun sang med full hals i gata, og jeg kunne ikke hjelpe for å synge med litt - noe hun synes var veldig morsomt. Haha. Små gleder! Hun sa hun ikke lengre trengte det rosa headsettet sitt og ville gi meg det som en gave. Herligefred, et menneske som har ingenting, vil så gi meg noe? Jeg prøvde takke nei. Jeg prøvde til og med lage en fake mote "som er populært i europa", hvor man henger headset i øreringene. (Jessica hadde to gigantiske øreringer i ørene). haha, jeg surret dem inn i øreringene hennes og spurte om hun likte det. Nei, haha, det gjørde hun ikke! Noe sans for fashion hadde hun tross alt! Jeg tok dem av igjen og sa "Ja, du er vell litt mer classy du". Hun syntes det hørtes riktig ut og kunne ikke fortelle nok om hvordan "We girls must look out for each other". Jeg fikk ikke lov til å gi tilbake headsettet. De var mine. Og det var søtt! Og ikke nok med det! Hun tilbydde meg å bli med til søsteren hennes, jeg takket pent nei, selv om hun vissnok bodde noen par kvartal lengre ned. Jeg tok meg heller til å vise Jessica hvordan uber så ut på mobilen. Hun syntes det var rart, men artig. Selv om det var en hyggelig opplevelse så er det også trist å få en stemme på en av de mange triste sjelene som har så og si ingenting... Uten særlig håp.






Senere i kveld skal jeg ut og danse igjen. Gleder meg såklart veldig til det! Så jeg må nok logge av og komme meg av gåre! Ønsker alle en flott dag videre, selv om det antagelig er natt i Norge nå ;-)


 

The Hippie District



På sykkelturen i dag tok jeg turen innom Hight-Ashbury distriktet. Dette er nok bedre kjent som "Hippie distriktet". Det var her ungdomskulturen skapte den såkalte San Francisco renessansen i "The Summer of Love" (1967). En kjerne for hele Hippie-bevegelsen som alltid i media har vært vist som et slags "mekka" for kulturen. 

Det var utrolig spesielt å gå nedover gatene som fremdeles har et svært tydelig preg fra 60-tallets ungdomskultur. Det bongner av butikker som selger drømmefangere, vannpiper, treverk og tepper. På hver kant av gata ligger flere bruktbutikker, mange med klær fra 60, 70 og 80-tallet. Jeg tar meg så klart turen innom for å kjøpe med noen gensere. Fristelsen er stor til å kjøpe både slengbukser og paljett-hawaii-skjorter med "sleng" på armene, men lukten av hasj er så sterk at jeg faktisk blir litt for småkvalm for å bli værende for lenge.



Gata er fargefull! Over alt finner du regnbuer, fredstegn og blomster! 

I sidegatene er det en rekke yogastudioer og buddistiske sentere - i denne gata deler tattovøren salong med spåkona. Forbi meg går en rekke free spirit mennesker. Mange med kjæledyr, både hund og ilder kommer i bånd. Men mest minneverdige er da en familie, antagelig naboer i strøket, går forbi meg. Mor og far er kledd ganske likt. Veldig godt brukte denim snekkerbukser med en del pins halvskjevt festet. En jakke så godt brukt at trådene begynner å henge, men alikevell stilig nok til at jeg forstår de ikke er uteliggere. En rekke piercinger, ingen sminke og et tydelig godt humør. Håret? Så klart har de dreadlocks! Ved siden av dem går sønnen deres. Jeg vil tippe han er 7år. Blond, vakker og leken. Han småløper ved siden av dem og forteller om en venn. Han har en skinnjakke som er så slitt at den antagelig både er kjøpt brukt for å kunne brukes til den blir for liten. For akkurat nå virker den litt for stor for guttungen. Det er kanskje også første gang i mitt liv at jeg ser et barn med dreadlock. For i denne familien har både mor, far og sønn dreadlocks. Så utrolig kult! Sjarmerende!

Dette distriktet er nok kanskje det mest interessange område i byen!

På sykkeltur i San Francisco






I dag har jeg leid sykkel her i byen for en skikkelig tur rundt omkring. Det er hyggelig med sykkeltur, men problemet her er at det enten er lange sletter med mye motvind eller masse oppoverbakke. Oh my God jeg har svetta godt! Men heldigvis, når det går mye i oppoverbakker, så går det også mye i nedoverbakker! Fantastisk! 

Jeg har vært ute og syklet i 4 timer, og spasert i en time. Jeg har vært både nede langs kysten, inne i gater og oppe i fjellområdene hvor det såvidt er et eneste hus. Så akkurat nå er jeg temmelig sliten, kan du tro!
 

Sunset at Golden Gate Bridge



Når man drar til andre siden av kloden så er døgnet ganske annerledes, og kroppen vil gjerne ikke følge helt med. Med andre ord var jeg ganske så jetlag i går, mandag USA tid, og våknet klokken fire på natten. Fullt uthvilt. Kvelden før hadde vi sovnet rett etter Oscar-utdelingen av Beste Film (men akkurat rett før det ble annonsert at de gav prisen til feil vinner! Haha!) i ni tiden. Så hva gjør man når man våkner sån midt på natten? Jo man planlegger å se soloppgang. Og hvor se soloppgang i San Francisco? Jo, så klart på Golden Gate Bridge!

Vi hoppet i en Uber til den ene siden av den kjente broa (om du enda ikke vet hva Uber er, så er det en billigere og tryggere form for Taxi. Hvor du får deg en sjåfør, som er en privattperson, til å hente deg via en uber-app. Betaling og tilbakemeldinger gjøres via appen og koster så og si ingenting!). Den er mildt sagt gigantisk! 



Mens sola steg opp bak byen og det så og si var helt vindstille begynte vi å spasere over broen. Det tok nesten en time å gå over til andre siden og man er så høyt oppe at man ikke en gang forstår det nå man ser ned. Det er utrolig at noen har laget dette! Det er dog noe mer trist at denne broen også er et sted hvor mange velger å slutte livet sitt. Siden 1937 er det estimert 1600 mennesker som har hoppet fra broen. Selv om det . I 2015 var 26 personer som overlevde hoppet og i 2016 var 118 personer som ble reddet i siste liten fra å hoppe, så har den tatt pusten fra svært mange mennesker i et vondt sted i livet.
Jeg kan anbefale dokumentaren "The Bridge" som handler om akkurat dette. Hvor det ble satt opp kameraer ved broen over ett år.

Det er derfor både trist og bra at det langs broen er en del telefoner som fungerer både til nødanrop, men også som en kriselinje. Vakter går også over broen ved gjevne mellomrom for å følge med. Heldigvis så ikke vi noe!


 

Historiske Gay Castro



I går ankom vi San Francisco. Ganske jet lag og slitne etter 15 timer på fly fikk vi sjekket oss inn på hotellet her i down town. Vi var mildt sagt slått ut. Men alikevell fikk vi dratt litt på en kort sightseeing. Blant annet til det kjente distriktet Castro. For de fleste mest kjent som "Gay Disctrict".

Jeg elsker kulturhistoriene som har oppstått i denne delen av USA. San Francisco er svært sentral for både Hippie-bevegelsen, feministbevegelsen og er sentral for de homofiles rettigheter og historie. Det var til Castro at alle homofile dro til på 60 og 70 tallet. Det var deres fristed og kjent for å være gatene for de skeive. Det er med andre ord ikke så utenkelig at disco-kultur og utviklingen av Los Angeles- dansestilen Waacking hadde stor utsprang tilbake i tid på disse klubbene.





Litt tristere del av moderne historie var da AIDS utbredte seg. Sykdommen hadde naturlig vis stor effekt i Castro og tok livet av store deler av communityet. Hvis du ikke allerede hat sett dokumentarfilmen "We where here", så anbefaler jeg den på det sterkeste! Samt filmen om Harvey Milk. Det var mildt sagt rørende å stå utenfor butikken og tidligere hjem til rettighetskjemperen Harvey Milk. Som du ser på bildet over var det malt et portrett av han på bygget hvor han kikker ut på folkemengden. Svært unikt!

Castro bognet av regnbueflagg og morsomme butikker som alle var både fargefulle og gjerne "litt på kanten". Stemningen er god i gatene og festmusikk spilles over alt. Selv om det er søndag er det festhumør og butikker er åpne. Langs den mest aktive gaten er en egen liten "walk of fame" over mennesker som har hatt en sentral rolle i kampen om rettigheter for LGBT-miljøet. Men genrelt er det nestekjærlighet og livsglede som henger som en behagelig duft i lufta. Eller.. kanskje det heller var den søte lukten fra alt som røykes. Det røykes mye i San Francisco. Men hva forventer vi fra flowerpower byen? ;) 

Hello San Francisco!


 

HELLO SAN FRANCISCO! Jeg er heeeer! :D

New Nails!



 

Random from my snap Snap


 

Et lite innblikk i hverdagen ;)

Åpningsshow på Desucon

På lørdag var det duket for Desucon Pop. Norges svar på Desucon. Omlag 500 besøkende fans av populærkultur fra film, anime, tv, spill og comics samlet seg på Oslo Kongressenter. Vi i dansekompaniet Radix var et innslag i Åpningsshowet med et eget Desucon-skreddersydd danseinnslag. 

Radix holdt i tillegg en workshop med streetdance til K-pop musikk. Vår egen K-Pop ekspert Vy tok seg av dansekurset som ble raskt fylt opp av ivrige fans.


Det var Silje som var ansvarlig for innslaget - tross alt er hun ganske "nerd". Overraksende mye nerd spør du meg! Haha! Vi fikk alle litt bakoversveis. Men det passet jo veldig bra for dette! I opptredenen hyllet vi både anime, comics, film, fantasy og spill. Alle var ulike karakterer og musikken var også tydelig preget av temaet. Vi moret oss veldig!

  • I r l i n--> Vinn Polaridkamera! <---

    Velkommen min blogg!

    Mitt navn er Irlin, en sørlending og profesjonell livsnyter bosatt i Oslo. Jeg lever og ånder for dans i flere former. Her på bloggen deler jeg min interesse for dans gjennom rollen som danseinstruktør, sceneutøver og kultur-historisk fan.


    Jeg er i konstant utvikling og leker gjerne hobbyanalytiker i min store beundring for popkultur og kunst. I hverdagen jobber jeg som Studio Manager på Sometimes Pole Studio og er kompanileder i Hip Hop crewet Radix. Jeg er aktiv bruker av sosiale medier, og driver blant annet danseprofilen Dancify. Elsker å reiser, deriblant for å høste inspirasjon. Mitt danseriske språk er innen urbane dansestiler men nyskjerrigheten stikker seg i alle stiler.

    Som danser og blogger deler jeg også min reise til å omfavne The Body Positive Movement, og ikke minst dele hverdagens mange fine overraskelser.

    Ikke glem å gjøre som nærmere 50.000 andre; følg med på Instagram @IrlinRadix


    @irlinradix       45k followers